Lidenskapen for trav ble et faktum etter to somre på en travstall i Skien.
- Jeg begynte med hest når jeg var ni år, så det begynner å bli noen år siden. Ei av venninnene mine gikk på rideskole, men siden det var så dyrt på den tiden måtte jeg vente ett år med å begynne. Når jeg ble 17 år, gikk det over til trav og jeg jobbet to somre på Stall Norway i Skien. Det var første gangen det var travhester for meg og det dro i gangen interessen. Jeg fikk være med på travbanen og ene gangen kjørte Ulf Thoresen en av hestene på Klosterskogen. Det sørget for at jeg ble ordentlig bitt av basillen. Etter det ble det kun trav for min del. Første hesten jeg eide var Tronja. Hun ble min første avlshoppe. I 1998 kjøpte jeg min første varmblodshoppe avlshoppe. Hun gikk noen løp før jeg bedekte henne i 2000 og fikk Selma d’Estino året etter. Allerede på varmblods - og kaldblodssiden tjente de to første over 500.000 kroner. Det ble flere gode hester etter hvert, forteller hun med et smil.
Lunde er for mange mest kjent for oppdrettet på varmblods, men alt startet med kaldblodsene. Nå er oppdrettet historie.
- Kaldblodsoppdrettet ble bra, og jeg tror det endte med halvannen million inntjent på det. Varmblodssoppdrettet ble derimot enda bedre. Valla d’Estino ble den beste, med seier i hoppe-derby og hoppeavdelingen av Jarlsberg Grand prix. Ellers har det vært to som ble treer i Kriteriet. Oppdrettet har vært moro og bra. På slutten hadde jeg en del avkom igjen, men jeg valgte å avslutte. Etterpå har jeg fortsatt med å trene hest. Jeg har hatt løpshester ved siden av hele tiden, men hadde et opphold på fem år når jeg fikk datteren min Selma. Markedet for oppdrett ble hardt, og med en vanlig økonomi ble det litt for skummelt, konstaterer hun.
På stallen hjemme på Kløfta er det for tiden fem treningshester.
- Den yngste er tre og er den siste oppdrettshesten min. Han heter Au Revoir d'Estino, og navnet betyr ha det. Jeg hadde bestemt meg for at det var siste hesten, derfor fikk han det navnet. Ellers har jeg to femåringer, en seksårshingst og ei syv år gammel hoppe. Alle er løpshester, og jeg føler jeg er på gang med de fleste. Jeg satser på at de fleste er klare i løpet av våren og kan starte på gjennom hele året, forteller hun.
Hun bruker mye tid i stallen og kombinerer det med jobben som fostermor.
- Det går en del tid, men fosterdatteren min er hesteinteressert og er gjerne med i stallen. Dermed er det lett å kombinere. Jeg er heldig som kan dele gleden med flere og vi er flere som er interessert. Selma er med og kjæresten min Christian har Knockonwood d’Estino på samme stall.
50-åringen har hatt fullt fokus på løpshestene det siste året og har vist fram hester i flott stand. De har prestert bra og Lunde gleder seg til å vise de fram i år.
- Waltz d’Estino var ålreit i fjor, men etter nyttår har han slitt med såre koder. Han skulle egentlig starte i slutten av mars, men jeg tror vi må vente en måned. Det er en hest jeg har litt forhåpninger til i år. Knockonwood d’Estino er en hest vi har store forventninger til. Han var bra i fjor og var en av de bedre hestene i årgangen. Det blir debut i midten av mars, sier hun.
På treningslista står det to hester som ikke har rukket å få vist seg fram enda. Treårige Au Revoir d’Estino og femårige Merci d’Estino. Sistnevnte avla sin debut på Bjerke 12.februar, men ble disket.
- Han sprakk opp i en kode og blødde fra et åpen sprekk, så han er unnskyldt. Nå blir det fóranalyse slik at vi får gjort noen endringer. Det er en hest som har mer inne og han er egentlig travsikker. Treåringen er en plussvariant, men det blir ikke start før til høsten. Han har slitt med kodene og henger litt etter. Han har et fint steg og fin innstilling, forteller hun.
Lunde har mange bak år seg i travet og har fulgt utviklingen nøye. Hun holder seg positiv, men kommer med en oppfordring til travfolket.
- Et fint sted å starte er at når man legger ut et innlegg på Facebook som er hesterelatert, at man kan huske å få med når neste kjøring er på lokalbanen og oppfordre folk til å dele. Da får flere det med seg og flere blir påmint på å levere en bong eller møte opp på banen, avslutter hun.
