Etter endt jobb som stallansatt fikk Bakke jobb i Finn Tack-butikken på Bjerke og amatørstallen ble en praktisk plass å ha hesten.
- I starten sto vi i stall to, men etter hvert som det ble ledig i stall tre, flyttet vi ned dit. Der har det vært fullt hele veien. Nå for tiden er flere hjemme på ferie, men til vanlig er det 12 hester der. De prøver å holde et likt antall hester i beggeamatørstallene, så det går på rullering hvilken stall som får inn hest. På stallen jeg står er de fleste på samme alder, forteller hun.
28-åringen er veldig fornøyd med fasilitetene på landets hovedbane.
- Det er et fint sted for folk som jobber og bor i nærheten, eller unghest som trenger å trene i banen. Hestene trener i samme intervalløype som trenerne og ellers har vi skrittemaskin, longeringsgrop og muligheter til å bruke mønstringshallen til dyrehospitalet. For min del er den brukt mye siden jeg har ei eldre hoppe. I tillegg har vi travbanen og ikke langt til skogen. Dermed er det mulig å trene variert på et fint anlegg, mener hun.
Bakke er fornøyd med vedlikeholdet av treningsløypene og skryter gjerne av mannskapet.
- De er veldig flinke. Nå har det vært vanskelige tider i vinter, men det sier seg selv at det blir mye is og vann med det været som har vært. Banemannskapet har jobbet på spreng, både før jul og frem til nå, og brukt x-antall timer på å holde det i orden. To løpsdager har blitt avlyst, men det har ikke noe med mannskapet å gjøre. Været får vi ikke styrt, konstaterer hun.
For å stå i amatørstallene er det et par krav, men totalen er overkommelig.
- Jeg tror ikke man får det veldig mye billigere enn her. For å stå i amatørstallen må man være medlem i Oslo Travklubb, og første året man står her får man 500 kroner i gebyr hver måned. Når det året er gått, blir gebyret fjernet. Høy og flis er inkludert i prisen, men kraftfór må vi ordne selv, forteller bergenseren som er fornøyd med miljøet på stallen:
- Det er som på alle andre staller, men for min del er det et godt miljø. Jeg trives veldig godt på stallen og tror de andre gjør det også. Vi er litt dårlig på å finne på noe sosialt, men vi prøver å få til å trene hest sammen. Det kan være litt vanskelig å få til når flere av oss har forskjellige arbeidstider. Noen er selvfølgelig bedre venner enn andre og finner på noe seg imellom, men ingen blir holdt utenfor, påpeker hun.
Med mange å kunne dele arbeidet på har de funnet en praktisk måte å fordele fóringer på.
- Vi har ei som fórer hver morgen, og da slipper hun å ha fóringsuke. Resten har fóringsuker etter som hvor mange hester de har på stallen. Jeg som kun har én hest har fóringsuke hver tiende uke. Men hvis det er en kveld jeg ikke skal i stallen er det bare å spørre om noen av de andre kan ta det. Vi er flinke til å hjelpe hverandre og det er sjeldent noe vanskeligheter, avslutter Bakke.
