De fleste føll tilbringer sine første måneder på beite med hoppa. Beitet består gjerne bare av myk gressbunn, og er veldig lite slitende for både store og små høver. Høvene blir derfor ofte lange. Føllets hov vokser godt i disse månedene slik at den gamle føllhoven kan sees som en slags kraftig 'vekstring' i hovveggen. I denne perioden er det viktig å følge med at føllet er rett og fin i høvene og i beinstillingen. Føllet bør få hovtrim regelmessig for å holde hovveggen nede på sålens nivå, eller noen mm over. Blir hovveggen for lang kan den lett sprekke opp og gi større problemer.
Hot Fighter får hovtrim for første gang 3 mnd gammel. Det syntes han var så greit at han like gjerne lå nede (han er ikke dopet). Eier Anette Andersen har grunn til å være stolt av den lille FølleBøllen sin.
Hovsprekker går vertikalt opp hovveggen, og kan i noen tilfeller føre til halthet. Slike sprekker unngår man om hoven trimmes regelmessig for å holdes i balanse, og ved at hovveggen aldri får bli for lang. Sprekker i tåveggen som begynner i hovranden kommer som oftest av lang hovvegg, og/eller tålanding. Tåveggen får for mye belastning og sprekker opp. Det kan også skje selv om hovveggen i tåen ikke er for lang, hvis draktene er høye og gir en tå-først-landing.
Når man har en naturlig hovform med korte drakter, en kort, avrundet tå, og en frisk stråle har føllet en normal hæl-først-landing. Dette er også viktig for videre utvikling av hoven. Dr. Bowker er en av våre fremste forskere på høver. Han har forsket på utvikling av hoven, og viktigheten av et naturlig bevegelsesmønster. Han fokuserer spesielt på funksjonen i hovens bakre del. En hest med gode bein har en elastisk pute (digital cushion) som er omdannet til sterk, fibrøs brusk. Hesten er ikke født med denne brusken, den må stimuleres gjennom bevegelse. Bowker er overbevist om at hestens tidligeste år er avgjørende og at bare bevegelse kan danne den avgjørende strukturen . Når den fibrøse brusken er dannet ser det ut til å være permanent. En god hov lander noe hæl-først, det stimulerer propioreseptorene i hælen. Dette stimulerer blodgjennomstrømmingen og åpner for hemodynamisk støtabsorbasjon. Denne funksjonen er helt avhengig av et naturlig bevegelsesmønster og en god hovform.
I føllets første måneder modnes senene, så skjevheter eller steile høver må korrigeres før seneapparatet er ferdig utviklet. Da unngår man problemer som bukkehov, bjørnefot osv. Det er særlig viktig om føllet pga annen skade bruker det ene beinet mindre enn det andre. Bukkehov kommer av forkortet dyp bøyesene (deep flexor tendon). I noen få tilfeller er årsaken den overflatiske bøyesene (superficial flexor tendon). Den dype bøyesenen er festet under hovbeinet (P3 coffin bone), og går opp over hovsenebeinet (navicular bone). Hvis føllet blir gående med en steil hov f.eks fordi draktene får vokse seg høye, så slakkes den dype bøyesenen. Som nevnt, så utvikles senene i denne perioden, og senene forsterkes ved at det krysslinkes med kollagent fiber. Permanent og uopprettelig misdannelser kan være resultatet om prosessen får fortsette uten at korrigerende tiltak blir iverksatt. Det vil si før senen blir moden og krysskoblet mens den er i forkortet tilstand. Det er mao ikke bøyesenen i seg selv som er for kort, men at den modnes mens den er i slakk/forkortet tilstand.
Skjevheter som tåvid eller tåtrang beinstilling kan også tildels rettes noe om man setter i verk tiltak tidlig. Ved god, regelmessig hovtrim helt fra starten kan man unngå mye av beinproblemer senere i hestens liv. Balanseringen av hestens høver er helt vesentlig for riktig belastning i leddene. Feil hovform og/eller bevegelsesmønster kan gi vondter ellers i kroppen, både i ledd og muskulatur.
Det er også viktig å følge med på føllets stråler. Sopp kan gi en svært øm stråle, og føre til mange problemer. Særlig mykt beiteunderlag eller våt innhegning øker risikoen for en dårlig utviklet/syk stråle. Strålen blir smal, og draktene blir forsnevret.
Ingen hov, ingen hest!
