Høringssvar på høringsdokument
for ny strategiplan for norsk travsport

Innledningsvis vil vi si at dette svarskjemaet til en viss grad kan virke begrensende på kommentarer til høringsutkastet. Vi ser at det også kan hjelpe noen til å «sortere» sine innspill, og vi velger å følge det oppsatte skjema selv om det kan medføre at noen punkter gjentas og noen punkter kanskje ikke er helt systematisk inndelt.
Vår oppfatning er at det er gjort en god jobb og at høringsdokumentet er et godt grunnlag for den endelige strategiplanen.

1 Hovedutfordringer:
Det som er nevnt reflekterer mye av det som er realitetene. Vi mener at deler av teksten er formulert med en vel negativ tone og til dels svartmaler situasjonen. Det er kanskje ikke feil, reelt sett, da det jo er mye som ser mørkt ut, men i et slikt dokument mener vi det ikke er heldig å gi leseren så negative opplevelser. Vi stiller også spørsmålet om en såpass omfattende beskrivelse av hovedutfordringer (og hovedmuligheter i neste avsnitt) skal være en del av det endelige strategidokumentet. Det er mulig det er kun ment som en del av høringsdokumentet, men om ikke vil vi spille inn at denne delen bør ha en forholdsmessig mindre del av strategiplanen, for eksempel med kulepunkter og en kort tekst.

For øvrig mangler to utfordringer som vi mener bør få egne overskrifter:
- for få og for dårlige muligheter til å ha og å trene hest. Årsaken til dette er todelt. For det første er nivået i sporten blitt så høyt at der man tidligere kunne trene frem en løpshest på gårds-/skogsveier er ikke dette lenger godt nok, og man trenger enten preparerte treningsløyper og/eller minimum tilgang til rettstrekke/bane i tillegg. For det andre er samfunnstrukturen endret slik at mange tidligere gårdsveier ikke lenger egner seg pga turveier, bommer, asfalt etc. Og dessuten har folks ønsker og preferanser endret seg slik at folk vil ha mer tilretteleggelser og komfort. Disse elementene gjør at færre har mulighet til eller ønsker å prioritere det å ha hest og/eller at de mister håpet om å lykkes og derfor gir opp eller finner på noe annet.
- å finne balansen i tiltak mellom breddeidrett og elite. Slik det er nå er det til dels stor uenighet i miljøet om hvilke av disse som bør vektlegges mest, og hva som faktisk vektlegges mest. I media oppleves det som at de som satser på elitenivå mener bredden får alt for mye fokus og at det er de «store» hesteeierne som blir borte hvis ikke dette rettes opp i. På den annen side mener amatør-/breddesporten at det satses for mye på storløp, høye premier og hardsatsende aktører, og at det er bredden som blir skadelidende. Trolig er virkeligheten noe midt mellom, altså at det satses litt i begge retninger, men at tiltakene ikke lykkes, og at begge sider av sporten faller fra. Dette er en stor utfordring. Begge «deler» av sporten er avhengig av hverandre, bredde skaper topper og drømmer om toppen skaper bredde.

2 Hovedmuligheter:

Travet har en viktig mulghet som ikke er beskrevet, og som vi nok ikke er flinke nok til å utnytte. Det er den relativt lave terskelen inn i sporten med påfølgende rekrutteringspotensiale.  I forhold til andre hestesportsgrener er travet ikke den mest økonomisk krevende, og vi har en kultur for å ta i mot folk uavhengig av bakgrunn og kompetansenivå.
En annen viktig mulighet som ikke er eksplisitt nevnt er opplevelse, glede og trivsel som aktiv i sporten, som hesteeier eller publikum. Dette mener vi også bør nevnes som eget kulepunkt under «Sport: Mål og langsiktige strategiske faktorer» på side 11.
Under samarbeid med Rikstoto mener vi det bør vektlegges at hesten i hovedsak, men også tobeinte profiler og menneskelige følelsesøyeblikk bør brukes langt mer i markedsføring, også av spill.
Det bør også være at mål at norske travløp og spill får større fokus i alle fora for å bygge omdømme og interesse, samt for å øke andel omsetning mot norske produkter vs utenlandske.
Avsnittet om Kostnadseffektivitet mener vi burde vært omskrevet. Kostnadseffektivitet er for snevert og bør erstattes med «Verdiskapning». Verdiskaping innebærer både fokus på kostnader, fokus på inntekter og ikke minst fokus på den indirekte verdiskapningen vi er avhengig av på alle baner; nemlig aktivitet, rekruttering og miljøer som ikke kan måles i kroner og øre, men som gir sporten vekst. Vi vil også påpeke at ideen om fellesavtaler på innkjøp av varer og tjenester har vært forsøkt uten stort hell, og at det lokale næringslivet rundt den enkelte travbane i mange tilfeller kan gi gode økonomiske avtaler som ikke bør neglisjeres.
Der det under samme avsnitt nevnes digital utvikling vil vi nevne at DNTs nettside, spesielt på forbunds- og lagsnivå bør oppdateres for at vår organisasjon skal fremstå oppdatert og profesjonelt. Måten en organisasjon viser seg frem på nett er av stor betydning for hvordan man oppfattes.

Ref. hovedutfordring «Organisasjon», foreningsutvikling og å få mennesker til å engasjere seg, så ligger det her også en stor mulighet som bør beskrives. Får man liv i organisasjonen og medlemmenes engasjement ligger det stort potensiale i det.

3 Mål mot 2025, og langsiktige, strategiske retninger:
Avl.
I første avsnitt står «Det skal arbeides for å stabilisere den nedadgående trenden i antall fødte føll (…)» Dette må være en trykkfeil. Målet må minst være å snu den nedadgående trenden!

Sport.
Som tidligere nevnt bør det være et eget kulepunkt som beskriver at vi må «selge» sporten vår gjennom å fortelle om opplevelser, glede og trivsel.

Hestevelferd.
 7. kulepunkt bør skrives om til «Utvikling av trenings- og konkurransearenaer og anlegg, samt baneunderlag. Dette bør også gjentas under «Beskrivelser av hvor vi ønsker å være i 2025».
Under både Sport og Hestevelferd mener vi det bør nevnes satsning på treningsanlegg i tillegg til det som er beskrevet som Aktivitetsstall. Dette er viktig både for at folk skal ha mulighet til å ha hest og trene hest lokalt, og også for at hestevelferden skal ivaretas gjennom gode treningsforhold.

Organisasjonsarbeidet.
Kulepunkt Til start og lokalkjøringer, bør tilføres rutineløp som også er en viktig arena for å få hester til start, og for at folk samles, hjelper hverandre og deler erfaringer.
Kulepunkt «Kommunikasjon». Vi gjentar viktigheten av oppdaterte, korrekte nettsider. Vår oppfatning er at nyhetsformidling og løpende informasjon fungerer på sosiale medier, men at et minimumskrav må være at en nettside har korrekt oppdatert informasjon om styret og kontaktinformasjon. I dag er det mange sider for lag og forbund som inneholder gammel og feil informasjon.
I tillegg foreslår vi et nytt kulepunkt; Sosiale møteplasser, både fysiske og digitale, inkludert kompetansehevende som kurs, temakvelder og webinarer.

Rammevilkår.
Det bør presiseres at arbeid for rammevilkår må omfatte nettverksbygging med byråkratiet i tillegg til politikerne. Gjentas under punkt 3, kulepunkt 1 side 17.

4 Prioriteringer:

(Nummerering av punktene under «Hestepopulasjonen skal stabiliseres… er feil)
Videreføre og styrke avlsfond bør innebære et punkt om å kommunisere dette ut, gjøre det kjent og stimulere til bruk av det, feks. gjennom oppdatert saldo på Min side.
Under avsnitt om tilpasset løpsutskrivning, fange opp behover for differensiert løpsutskrivning som gir tilbud til de mange hester som ikke er aktive i løp fordi nivået er høyt/hardt. Dette er hester som trengs for et bedret spilletilbud, men det må gjøres grep for at disse skal kunne konkurrere mot jevnbyrdige og for at eierne/trenerne skal ønske å melde dem til løp
Til punktet om analyse av bruken av oppdretterpremier bør det legges til et mål om nordisk samarbeid om oppdretterpremier, i hvert fall for kaldblodshesten.

Andre innspill / kommentarer til innhold i høringsdokument:

Planen slik den foreligger er stedvis lite konkret på hvordan man skal nå de målene som er skissert. Travet har hatt strategiplaner av same slag i 10(?) år, utan at man kan vise til dokumenterbare resultater. Derfor bør det fremkomme tydelig hva som skal gjøres, hvem (organisasjonsledd) som skal gjøre det og når det skal gjøres.
Vi mener imidlertid at dette heller bør fanges opp i en konkret handlingsplan som baserer seg på strategiplanen, utarbeides av styret årlig, presenteres for generalforsamlingen, og som det rapporteres på måloppnåelse på den påfølgende generalforsamlinen. Da kan man revidere de tiltak som er utført og effekten av dem. Slik vil man også i strategiplanens femårsperiode kunne endre kurs for å oppnå de mål som er fastsatt.
Det kan med fordel være beskrevet i strategiplanen hvordan arbeidet med handlingsplaner skal utføres.

Side 4, 2. kolonne: «Travsporten er ved et kritisk vendepunkt og harde prioriteringer må til.» Vi reagerer på ordet «prioriteringer» og mener det heller burde stått for eksempel «satsninger» eller evt «tiltak». Målet kan ikke være å prioritere/kutte, men å bidra til positiv utvikling (som jo er målet videre i dokumentet).