En av oppgavene er rekruttering. Ponnimiljøet har vært og er fremdeles aktivt og godt, og veldig avhengig av engasjerte voksne. Spørsmålet er hvordan vi skal ta vare på og videreutvikle dette grunnlaget, og ikke minst hvordan vi evner å hjelpe ponniungdommen som ønsker det over til hest.
Nossum er en annen oppgave. Anstrengt økonomi og mellommenneskelig uro bør interessere flere enn ildsjelene som forsøker å holde liv i anlegget. Om ikke forbundsstyret skal engasjere seg, bør det i alle fall være en samlet interesse blant alle travlagene i Nord-Trøndelag å hjelpe til i en tung periode for regionens hovedbane.
Holdninger er også tema som travsporten må ta allvorlig. I det ene øyeblikket diskuteres rekruttering, stagnasjon og tilbakegang, i det andre øyeblikket er tema skittkasting, klaging og uro . Det er ikke urimelig at det etableres en klar politikk i regionen for å dempe eller fjerne skittkastingen i alle fall. Klaging og uro kan vi klare å forholde oss til dersom det blir håndtert fornuftig og det ligger noe konstruktivt i det. Hvis ikke, få det bort. Travsporten vil totalt sett vinne på å sette en god standard for hva vi aksepterer av holdninger og adferd.
Treningsmulighetene for travet avtar etterhvert som samfunnet fortettes av andre interesser. Folk og dyr må kunne ha tilgang til noenlunde trygge kjøreløyper, rettstrekker og/eller terrengløyper i rimelig nærhet til der de holder til. I dag er det en forsteinet økonomisk fordelingsmodell i DNT med tildeling pr. travlag som hindrer en slik utvikling. Det hadde vært mye bedre å fordele midlene pr. treningsløype, uavhengig om den var drevet at travlag eller privat stall. En av ildsjelene i Stjørdal som tok et slikt privat og positivt initiativ i 2009/10 ble møtt med et gammelmodig nei fra eget travlag og forbund. Er det rart det stagnerer da? Hva om region NT kunne ta et initiativ for å rette på dette.
Økonomi . Penger fins, men forståelsen for sammenhengen mellom inntekter, lave utgiftener og god forvaltning av overskudd er så som så. Man blir både overrasket og forundret over å høre om et travlag som har mulighet for overskudd, men som brenner det av med "premiering" og duppeditter hinsides all fornuft i en forestilling om at det ikke skal være overskudd etter lokalkjøring. Hva om man alternativt tok vare på overskuddet, styrket lagets egenkapital og investerte i treningsforold for kommende generasjoner i steden. Hadde ikke det vært en like god 0-profitt politikk i forståelse med utvikling av travet i regionen?
Altså, her er det nok å ta tak i. Neste formannsmøte er tidspunktet for å sjekke hvordan disse tankene slår an i region Nord-Trøndelag. Gi gjerne en tilbakemelding på disse tankene i mellomtiden. Kritiske synspunkt med gode alternativer er absolutt ønsket. Bruk e-postadressen neders på siden.
