Vi visste alle at dette var noe vi kom til å få beskjed om en gang – men som alltid – når ”gangen” kommer – så kommer den altfor brått.
Det er så enormt mye vi kan skrive om – et langt og svært innholdsrikt liv – en mann med en enorm omgangskrets, og en pionèr innenfor travsport og hest generelt. Innehaver av hederstegn, æresmedlemsskaper osv osv. Hvor skulle man begynne ? Vi velger derfor å skrive noen ord om mannen Kjell , om han ”Gjær” som alle som sto ham nær, kalte ham .
Kjell fikk bli nesten 80 år, han fikk være omgitt av det som betydde mest av alt for ham gjennom hele livet : familien og hestene. Han fikk ha gode venner rundt seg hele tiden, han Kjell satt i stolen inne på kroa på Soløya og tok imot ALLE som kom…. liten og stor. Og han ble så glad når folk stakk innom.
Å oppleve at tredje generasjons ”hestefolk” stakk inn for å vesle noen ord med ham : fantastisk.
Kjell delte villig vekk : hestekunnskap, menneskunnskap, røverhistorier, politikk, samfunnsdebatt … ja det ble pratet om alt mellom himmel og jord inne på kroa sammen med Kjell. Fortellinger fra gamle dager, travkjøringer på flystriper og isbelagte vann, om rideturer i skog og mark. Om arbeidet med hest i marka. Det manglet aldri på temaer.
Kjell hadde en stor familie , og vi sender dem så inderlig mange varme tanker i disse dagene.
Vi føler med dem – de har mistet en pillar : en pappa, en bestefar, olderfar, onkel , søskenbarn, bror .
Det er mange som har mistet han Kjell – de fleste som driver med hest i Bodø, har vært innom Soløya og blitt preget der . Det som kjennetegner han Kjell : HOS HAM VAR DET ROM FOR ALLE !!!
Gjennom generasjoner har folk funnet sin plass på Soløya. Om man var 12 år eller 72 – det spilte liten rolle. Om man slet i livet sitt, eller om man hadde det bra – her ble man mottatt likt, uansett ståsted, sosial rang, meninger og væremåte. Vi tør kaste ut påstanden : det hadde ikke vært travsport i Nordnorge uten han Kjell ! Sist med ikke minst : han var alltig veldig opptatt av at vi aldri måtte glemme å ”ha det artig” , det sa han ofte. IKKE GLØM Å HA DET ARTIG ! Han ville aldri at vi skulle være ”uførrlekt” - diskutèr, men ikke vær uforlikt !
Derfor er vi så takknemlige – så evig takknemlige. Kjell er vel kanskje den best bevarte , ulønnede ,”hemmelige omsorgsarbeideren” Bodø Kommune noen sinne har hatt. Vi har ikke tall på hvor mange barn og ungdommer som har unngått å havne på ”skråplanet”, fordi de fikk en plass å være, bli sett, bli hørt og bli akseptert for den man var Det er hundrevis og atter hundrevis. Så Kjell hadde en større familie enn mange tror , og alle sammen sørger.
Mangt kan sies, og mangt kommer til å bli sagt – vi avslutter bare med ett ord : TAKKNEMLIGHET !
Hvil i fred, Gjær…… hvil i fred .
