Baus Tryggsøn
Foto: Ukjent.
Da Øystein Olsen kom til Ullensaker gjennom kjøpet av Tveter gård på Kløfta, hadde han med seg avlshoppa Baus Prinsa. Øysteins bror Hans I. Olsen var medeier i hoppa.
Baus Prinsa var født 1926 hos Leif Spørck i Trøndelag.
Hun var av den tidens aller blåeste blod. Hennes mor, Dollarprinsessen, var helsøster med Erik Garbergs Dalterna. Dalterna ble mor til topptraveren og avlshingsten Gelmin og den første vinneren på Bjerke, Trøndergutten. Allikevel fikk Dalterna størst betydning gjennom en datter, Dalterna II. Denne fantastiske avlshoppa ble mor til elitehoppa Erika og avlshingsten E-go. Og Stegg. Det faktum at alle hingstelinjene vi har i dag går gjennom Stegg sier det meste om Steggs betydning.
Foto:Privat.
Denne artikkelen skal handle om Baus Tryggsøn. Men slektskapet mellom Baus Tryggsøn og Stegg må utdypes mer. Baus Prinsa og Dalterna II hadde samme far i Baus f. 1915 og mødrene var helsøstre. På det viset er de fullsøstre i blodet. Baus Tryggsøns far, Trygvald, var etter Trygve. Trygve var Steggs far.
Det skulle vise seg at Baus Prinsa også ble en fremragende hoppe i avlen. To sønner, Baus Tryggsøn og Baus Steggsøn ble avlshingster. Datteren Lunder-stjerna oppnådde rekorden 1.36.6 og tjente kr. 29.650,- Dette er svært sterke tall for en hest som ble født i 1935. Vi kan igjen sammenligne med kriterie- og derbyvinneren Stegg som ble født 1937. Han fikk rekorden 1.34.4 og tjente kr. 35.035,-
Foto:Privat.
En annen datter til Baus Prinsa, Basa, ble også en dyktig løpshest. Hun oppnådde bla. a. å bli nr. 2 i Derbyløpet. Senere ble hun mormors mor til den slitesterke elitehesten Jens Håp.
Foto:Privat.
Baus Tryggsøn ble født 1941. Han ble registrert som brunborket. I løpsbanen var han utstyrt med fast ørehette, jordblender og hele skylapper. Baus Tryggsøn var uten tvil av den heller friske sorten som løpshest. Til daglig var han en snill hest. Oppdretterne, Øystein og Hans I. Olsen var også hingstens eiere.
Baus Tryggsøn begynte å starte som treåring.
Treårssesongen ble et forvarsel på løpskarrieren, vinn eller forsvinn. Baus Tryggsøn startet fem ganger, vant to løp og ble disket tre ganger.
Rekorden ble satt til 1.53.8 og sesongen gav kr. 1.400,- innkjørt.
Som fireåring var Baus Tryggsøn mer stabil. Ni starter gav tre seire, tre andre og en tredjepremie. Rekorden ble senket til 1.40.5 og grunnlaget økte med hele kr. 8.925,- Et stort beløp på den tiden. Et av løpene var Norsk Travkriterium som fortsatt gikk for fireåringer. Baus Tryggsøn ble nr. to på tiden 1.45.6 for sin faste partner i sulkyen, Trygve Diskerud.
Baus Tryggsøn gikk gjennom ”den vanskelige femårssesongen” på glimrende vis. 18 starter gav 6 førstepremier, tre andrepremier, tre tredjepremier og tre øvrige premier samt to diskvalifikasjoner.
Sesongen innbrakte kr. 8.925,- og rekorden ble senket til 1.40.5.
Som seksåring, i 1947, kom Baus Tryggsøn og vant eller forsvant.
Han vant 15 av 23 løp. For øvrig var resultatet uplassert eller diskvalifikasjon!
Blant seirene merkes Kristianiapokalen og Drammensløpet. I klingende mynt ble det kr. 15.300,- Rekorden ble forbedret til 1.35.0
1948 ble Baus Tryggsøn avdelingsvinner i Norgesmesterskapet. Han vant 8 av 23 løp, tjente kr. 17.390,- og senket rekorden ytterligere til 1.34.1.
I 1949 ble han Norgesmester etter å ha vunnet både den korte og den lange distansen. Han vant også Karl Norbecks Minneløp og Thor Østbys Minneløp.
På 25 starter oppnådde han 7 seire, 8 andre og to tredjepremier og seks øvrige premier. Dette innbrakte kr. 15.550,- Nok en gang ble det ny rekord, denne gangen 1.33.5.
Som ni-åring, i 1950, ble Baus Tryggsøn kåret. det gjorde ham startberettiget i et av de aller gjeveste løpene, Lars laumbs Æresløp. Da løpet var over var det Baus Tryggsøn som stod i vinnersirkelen. For øvrig vant han Gimsøyløpet på Klosterskogen og nok en seier på den lengste NM-distansen.
Til sammen ble det 6 seire på 26 starter og kr. 11.500,- innkjørt.
Etter det hadde Baus Tryggsøn passert høyden av løpskarrieren.
Han vant Vestfold Travforbunds Eliteløp og Gimsøyløpet for andre gang i 1951, men vant ikke løp 1952. 1953, som tolv-åring vant han to løp. Han satte også sin endelige rekord, 1.32.4 i sin aller siste sesong.
Baus Tryggsøn tjente i løpet av karrieren kr. 98.885,- Den summen kan sammenlignes med andre topptravere fra samme tidsperiode som Molyn, kr. 63.160,- Stegg, kr. 35.035,- eller Molvin, kr. 68.218,-
Som avlshingst ble Baus Tryggsøn stående i skyggen av sin nære slektning, Stegg. Allikevel må man karakterisere ham som en betydelig avlshingst. Vi vil si det så sterkt at han skulle vært brukt veldig mye mer.
Baus Tryggsøn ble kåret 1950, men bare for et begrenset antall hopper. I ettertid må man kunne si at det var nok et stort feilgrep av kåringsnemnda å begrense avlsbruken av Baus Tryggsøn. Det viste seg med en gang. I den første årgangen ble han far til vinneren, toeren og femtehesten i derbyløpet. Årgangens beste hest, Dally Bausen, var ikke meldt i klasseløpene. Den største årgangen etter Baus Tryggsøn ble født 1963 og besto av 38 individer. Til sammen fikk han ikke mer enn 220 avkom.
Baus Tryggsøns klarte ikke å danne en egen hingstelinje. Den av sønnene som først og fremst kunne ha bidratt til det var dessverre vallak. Vi snakker da om en av tidenes beste kaldblodstravere, nemlig Dally Bausen.
Dally Bausen vant Thorbjørn Gjølstads Æresløp, Kongepokalen, Norgesmesterskapet fire ganger, Svensk – Norsk Kaldblodslandskamp tre ganger, Kristianiapokalen, Østfoldpokalen tre ganger, Ole Uttidsruds Minneløp, Thor Østbys Minneløp tre ganger, Jacob Mælands Æresløp, St. Hallvardspokalen, Telemarksløpet og en mengde andre løp. Dally Bausen var både norgesrekordholder og tidenes mestvinnende kaldblodshest da han avsluttet karrieren. Han endte opp med rekorden 1.28.6 og ufattelige kr. 297.585 innkjørt.
En annen vallak, Kvit Baus, vant 29 løp, tjente kr. 202.520,- og fikk rekorden 1.29.1. Blant løpene Kvit Baus vant nevnes Jacob Melands Æresløp og Foruspokalen.
Andre sønner av Baus Tryggsøn er kriterievinneren Baus Pjokken og vinneren av Leangen Grand Prix, Romeriksgutten.
Vi kunne nevnt en rekke andre slitesterke, nyttige travere etter Baus Tryggsøn. Men vi må tross alt sette sluttstrek et sted.
Baus Tryggsøns eneste kårede sønn ble derbytoeren Baus Gutt. Denne ble lite brukt i avlen og ble dessuten eksportert til Sverige i ung alder. Han ble far til kåringshingsten Gjønnbaus.
Det er et kvalitetsstempel for en avlshingst å kunne produsere gode døtre. Og det Gjorde Baus Tryggsøn i aller høyeste grad!
Og det er gjennom døtrene at arven etter Baus Tryggsøn fortsatt flyter i kaldblodstravernes blodårer.
Det begynte allerede før Baus Tryggsøn ble kåret. Med Olsens egen tungdølhoppe Bjørnhild ble han far til Tveter Bausa i 1948. Denne Tveter Bausa fikk rekorden 1.35.0 og tjente kr. 23.012,- som løpshest.
Det skulle komme mye mer.
Det fortsatte med Klæstad Terna i den første årgangen etter at Baus Tryggsøn fikk sitt kåringsbrev. Klæstad Terna vant sin årgangs derby og ble ei fremragende avlshoppe. Vi nøyer oss med å trekke fram to av hennes avkom, nemlig Granvar og Grans Frøkna. Granvar ble far til Alm Svarten og farfar til Elding. Dermed er Baus Tryggsøns innflytelse sikret. Grans Frøkna ble mor til en rekke travere av høy klasse med Terne Tu, 1.27.9, kr. 495.589,- i spissen.
En annen datter, Spiko, vant Jacob Meyers Pokalløp og Norgesmesterskapet. Senere ble hun mor til Spikdona. Spikdona vant storløp som Thorbjørn Gjølstads Æresløp, Derby, Norgesmesterskapet og Østfoldpokalen. Hennes sønn, verdensrekordsetteren Spikeld, er en av de fremste avlshingstene i dag. Spikeld er linjeavlet på Baus Tryggsøn.
Bitta, som selv vant 21 løp, ble mor til avlshingstene Gaute og Braute.
Bausmolla ble mor til derbyvinneren Baus Best.
Baus Tryggsøns datter Thea er en av de få som har blitt kalt Travdronning. Thea vant 91 løp og tjente ufattelige kr. 501.155,- Thea gikk til topps i Norgesmesterskapet, Svensk – Norsk Kaldblodslandskamp, Østfoldpokalen tre ganger, Thor Østbys Æresløp, Jacob Melands Æresløp, Foruspokalen og St. Hallvardspokalen for å nevne de aller gjeveste løpene.
Dessverre fikk ikke Thea noen suksess i avlsboksen.
Baus Tryggsøn ble avlivet høsten 1965. Han var da 24 år gammel.
Slik var også avkommene hans. De stod på, år etter år.
