Historie

BØ TRÅVLAGS HISTORIE

HISTORIE 1:

I Bø Tråvlag har vi synlige bevis for at travkjøring ble arrangert fra begynnelsen av 1870 åra. Skrevne kilder forteller at i 1878 ble den første kjøringen med tidtaking holdt på Norheimtjønna. Tidsobservatør, som det het, var den gang Torstein O. Norheim. Av nevnte hester som deltok den gangen var Kvaale-Balder til Halvor H. Staurheim, senere Borgen, og broren Gunnulf H. Staurheim, og Opdalsvarten som tilhørte H. Opdal, alle fra Bø. Distansen var 1000 alen, eller 627 m rett fram. Senere laget man en såkalt svingbane slik at start og mål kunne lettere kontrolleres i og med at baneendene nesten møttes. Norheimtjønna ble benyttet til  travstevner i mange år. Fra  travkjøringa på Norheimtjønna 8.januar 1881 kan vi lese følgende: "31 hestar (19 vaksne og 12 folar) tevla um premiane. Hestar fraa Bø, Lunde, Drangedal og Holla fekk premie".

Litt om Kvaale-Balder G 142: Hingsten ble født i 1872 på Kvaale i Skjåk og er etter Tordenskjold G 32. Den fikk 1. premie på utstillingen på Stav i 1875. I 1875 eller 1876 (litt usikkerhet år) ble Kvaale-Balder solgt til brødrene Halvor H. Borgen og Gunnulf H. Staurheim for 400 daler. Etter sigende skulle hesten over en distanse på 1609 m ?. ha prestert km. tiden 1.53.8. Kvaale-Balder var en mektig hingst og hadde en voldsom og imponerende aksjon. Den ble værende i Bø som beskjeler i en del år, men kom på salg og siste eier var Aanund T. Vaa i Rauland. Kvaale-Balder druknet i Totak i 1892.

I Christiania foregikk vinterkjøringene på Frognerkilen. Det første Jacob Meyers Pokalløp ble arrangert i 1896. Et par år før tok Halvor Borgen den 16 mil lange turen fra Bø med Sif. Borgen og Sif vant løpet og kjørte så heim til Bø igjen. Turen tok ca. ei uke. I året 1897 reiste så Gunnulf H. Staurheim til Frognerkilen. Han hadde med seg Sylfiden II som tilhørte broren, Halvor H. Borgen. De vant et stort pokaløp. I tillegg fikk de en bonus på kr. 200,- for å underskride 2 minutters grensen. Det var mye penger den gangen. Dette året vant Sylfiden II alle løp hun startet i. Over 20 i tallet. Litt av en bragd. Sylfiden II ble i 1904 solgt til G. Vefald fra Drangedal. En annen traver av ypperste klasse rundt århundreskiftet var Ellida Wangell e. Tryg T4, u. Breda. Ellida Wangell, tilhørende Ketil Eika, vant over 100 premier i travløp, derav 67 førstepremier. Som en kuriositet kan vi fortelle at hodeskallen og benknoklene av Ellida Wangell befinner seg på Universitetet i Bergen.

I 1901 ble så Bø Tråvarlag (siden Bø Tråvlag) stiftet av 5 karer som bodde slik til at alle kunne se ned på Midtbøhølen der iskjøringene ble avviklet . Den første formannen i Bø Tråvlag ble Olav Jonsson Midtbø, 1874- 1910. De andre styremedlemmene fra stiftelsesåret var Olav Hansson Saga, 1877 - 1955, Sveinung Sveinungsen Rønningen, 1877 - 1946 og Jon Halvorsen Bruserud, 1857 - 1938. Han hette egentlig Flatland, men tok navnet Bruserud etter han giftet seg og flyttet dit, og Tollef Haugen, 1878 -              

I stiftelsesåret reiste så Gunnulf H. Staurheim til Christiania og Frognerkilen med sin egen Hildur for å starte i Jacob Meyers Pokalløp. Veien tilbake til Bø gikk nok lett for ”Staurheimen”, for i sekken lå det synlige bevis på at den første storseieren i Bø Tråvlag var et faktum. Hildur hadde vunnet Jacob Meyers Pokalløp. Fra 1901 og framover til 1930-tallet foregikk travkjøringene i Bø på islagte elver og vann. Sammenhengende styremøteprotokoller fra 1907 og til dags dato har Bø Tråvlag i sitt arkiv.

I 1943 startet Idrettslaget Skarphedin, Bø Tråvlag og Bø Kommune samtaler om å bygge et felles anlegg på Sandvoll. Resultatet av dette samarbeidet ble en travbane på 483 meter rundt fotballbanen og med en bredde på 10 meter. Det ble også bygget stallplass til 35 hester. Åpningskjøringen fant sted søndag 10. november 1946 med i overkant av 3000 tilskuere. Tenk det! Det kostet kr. 1,50 i entre`, inkl. program. I det aller første løpet på Sandvoll ble det kjempet om Telemark Travselskaps Pokal. Løpet ble vunnet av Lynvard, tilhørende H. Stensrud fra Gjerpen, km. tid 1.43.0 over 2130 m. Denne tiden ble værende banerekord i mange år. Varmblodshestløpet ble vunnet av Bunter Star til A.N. Funnemark fra Porsgrunn, km. tid 1.33.4. Året etter forbedret Bunter Star sin tid til 1.27.8. En banerekord som holdt seg i lang tid framover. 

Distriktsdyrlege Ole Fjelddalen var veldig sentral i hele denne anleggsprosessen. Han ble også utnevnt til lagets første æresmedlem i 1948.

Tiden gikk, men  trav og fotball  passet ikke lenger på samme arena. Planene om ny travbane begynte å ta form.

I 1989 solgte Bø Tråvlag sine rettigheter i Sandvoll og startet byggingen av Bø Travbane der laget i dag har en moderne 800 m. lang travbane, rettbaner, stallbygg, overbygde oppsælingsplasser, kiosk/måltårn, dommertårn, klubblokale, sanitæranlegg, vanntårn og maskiner. Eiendommen er på ca 125 da. Bø Tråvlag er eneeier og har et anlegg verdsatt til mange millioner. Og best av alt. Bø Tråvlag er gjeldfritt takket være en fenomenal dugnadsinnsats i over 20 år. Ingen enkeltpersoner er nevnt, men heller ingen glemt.

Det er to hester i Bø Tråvlag som har satt norsk rekord. Lins Royal R og Krossvinn. Lins Royal R har også vunnet Norgesmesterskapet for varmblodshester. Se statistikk osv. lenger nede på siden.

HISTORIE 2:

Olav Røthe (1880 - 1954) var fra plassen Røte der Bøelva svinger ved sagbruket til Moelven Bruk. Olav var en anerkjent hestekar langt inn i moderne tid. I 1911 vant han alt av 3 årsløp i Telemark med 3 åringen Ildøye. Morfar var Tryg T. 4. Da den kjente hestekaren, skog og brukseieren Ole G. Waagaard fra Begnadalen kom til Bø for å kjøpe hest, kjøpte han så mange at han fylte opp en hel jernbanevogn og med på lasset til Christiania ble også Olav. I flere år var han hos Waagaard som privattrener og stallmester. Ole G. Waagaard var på den tiden en av Norges største hesteeiere og oppdrettere. Han hadde også anlagt egen travbane på sin eiendom i Begnadalen. I Christiania på denne tiden ble travkjøringene sommerstid avviklet på Etterstad. Innvielsen av banen på Etterstad, som den første permanente landbanen, var i 1880.  I 1927 vant Olav Røthe løpet om "Bjerkepokalen" med varmblodshesten Titus. Dette løpet var i regi av Oslo Travklubb. Da Bjerke Travbane åpnet i 1928 drev Olav allerede sin trenervirksomhet rett nedenfor Bjerkebanen. Nærmere bestemt på Økern Hovedgaard. Han kjørte flere løp i totalisatorens første tid. Olav Røthe hadde også en journalistisk karriere. Han skrev endel artikler i "Vore Hester" og andre bøker. Bl.a i en bok som kom ut i 1932 med tittelen "Sørlandshesten og travsporten fra eldste tid". Han skrev veldig mye om foring, stell, oppdrett, dressur og trening av travhester.

HISTORIE 3:

Det som vi idag kjenner som Det Norske Travselskap ble dannet 4. februar i 1875. Navnet på organisasjonen den gang var: "Selskabet for Kapkjøring i Trav".

HISTORIE 4:

Kittil K. Grave (1887 - 1974) var den første Bøkusken som vant et totalisatorløp. Redaksjonen har søkt i arkivene, og det som til nå er funnet ut, er han vant sitt første totalisatorløp på Klosterskogen Travbane i 1950 med sin egen Sol Nora. Han vant også et løp med samme hest på samme bane i 1952. I følge vårt "travleksikon" Arne Pladsen, mener han at Kittil K. vant et løp under krigen med Solmøy, også sin egen hest. Dette har ikke redaksjonen klart å verifisere, men dersom det viser seg å være riktig, vil vi komme med korrigering på dette snarest råd. I tillegg til Solmøy og Sol Nora hadde han også en veldig god traver i Telejenta. Kittil K. Grave har etterlatt seg mange gode historiske hendinger. Disse foreligger nå i "bokform" oppe i Tråvstugo. Dette er virkelig artig lesning. Benytt sjansen. Ta en titt på dette unike dokumentet han etterlot seg.

HISTORIE 5:

En del av historien til Bø Tråvlag er også finne oppe i Tråvstugo. Her er endel dokumentasjon i form av bilder. Det er innrammede diplomer fra før travlaget egentlig ble stiftet. Det er bilde fra Midtbøhølen en vinterdag omkring 1900 i forbindelse med travkjøring der. Det var dengang man brukte spisslede. Som et apropos kan vi fortelle at før Bø Tråvlag ble stiftet i 1901, var det Bøheringer som var medlemmer i Lunde Travselskap. Lundeheringene var tidlig ute og etablerte sitt travselskap allerede i 1880.

Videre så er det oppe i Tråvstugo dokumentasjon i form av bilder på den sportslige utviklingen fra 1901 og fram til vår tid. På den ene "hedersveggen" henger bilder av de firbente som har utmerket seg spesielt gjennom forskjellige tidsepoker. På den andre "hedersveggen" henger bilder av de som er utnevnt til æresmedlemmer eller har gjort annen fortjenestefull innsats for Bø Tråvlag. Det finnes også noen storfine pokaler i sølv fra tidligere tider. Her nevner vi ei gedigen sølvkanne som ble vunnet av Kvaale-Balder i 1882. Kanna ble skjenket Bø Tråvlag av arvingene til Halvor H. Brenne, sønn av Kvaale-Balders eier, Halvor H. Borgen. Det var den gang en pokal virkelig var en pokal.

HISTORIE 6:

Bitdalen

Bitdalen 1992.

For at travsporten skal ha noen framtid så må det satses på rekruttering. Noe av det som ofte gjøres er hesteslipp i fjellet på sommeren. Innerst i Bitdalen har det vært slipp for unghinster i lange tider. En god start på livet og de utfordringene som møter hesten senere i konkurransesammenheng.

En regnværsdag fra sommeren 1992 ser vi på bildet til høyre gjeteren som har tilbrakt en "mannsalder" i fjellet, Kristoffer Verpe fra Hørte. I døråpningen og med full kontroll over situasjonen ser vi Tor T. Hynne, eller Tolle, navnet som de fleste kjente ham under. Tolle var også æresmedlem i Bø Tråvlag. Disse to karene hadde vel tilsammen omtrent 100 års fartstid innen trav og hestehold. Tolle var i Bitdalssammenheng Statskonsulent Arve Rolstads stedlige representant med store administrative fullmakter. Dette kommer redaksjonen tilbake til litt senere i historien. Navnet på unghingsten vites ikke og personen til venstre på bildet ønsker å være anonym. Men når neste avsnitt leses kan vi ha tilbøylighet til å tro at muligheter for rettslige forfølgelser kan ligge i bakhodet med tanke på hva etterkommerne kan finne på. Redaksjonen må også på best mulig måte værne sine kilder. Påfølgende historie er selvopplevd av den tidligere anonyme personen til venstre i bildet og er som følger:

"Hest nr. 14"

Det er dags for slipp. Kristoffers myndige stemme høres over største delen av Bitdalen. Informasjon må meddeles alle som har kommet den lange veien til fots i ulendt terreng og med en mer eller mindre temt unghest på slep. Tor T. har tidligere inntatt sin faste plass ved skrivebordet der registreringen skjer. Vi ser ham foran oss med nystrøken skjorte, slips, glyttende opp med brillene på nesetippen, kopiblyant i hånden og det viktigste av alt, sitt egenproduserte kontrollskjema hvor hestens navn er sirlig innført og ved siden av navnet stedet hvor det skulle settes et markant kryss når hesten passerte "sjekkpunktet" for en bekreftelse på at frammøtet har funnet sted. Alt ble tilsynelatene gjort til 20 i stil.

Vi vet av erfaring at ved slike store anledninger som hesteslipp har tradisjon for å være, blir det titt og ofte utvekslet lykkeønskninger medfølgende en liten skål. I en slik sammenheng er det da særlig gjeterne som skal lykkeønskes. Og spesielt særlig protokollføreren som alle måtte passere. Det ble kanskje vel mange lykkeønskninger til sekreteriatet denne slippdagen.

Dagene gikk i vante former som det pleide å gjøre her innerst i fjellheimen og alt var under full kontroll. Men etter 3 uker  kom det en henvendelse fra Bitdalen til undertegnede som var representanten for Telemark Travforbund, gjeternes arbeidsgiver. Hest nr. 14 har ikke vært å se de siste 5 dagene. Det hadde vært lett overalt i fjellet, men hest nr. 14 var søkk borte. Det var ønskelig med ekstra letemannskap av den yngre garde i fra Bø. Gamlekara inne i fjellet hadde sin yrkesstolthet å forsvare. Hest nr. 14 skulle finnes, levende eller død. Det ble samlet letemannskaper til å fylle to biler fra Hørte og Bø med Bitdalen som mål.

Like før avreise tenkte undertegnede at det var vel best å kontakte eieren av hest nr. 14. Det var å manne seg skikkelig opp for å meddele den triste nyheten at hesten hans var og ble borte. Til å begynne med gikk samtalen på felles hesteinteresse, starthester, vær og vind. Men pusten ble trukket dypt. Det triste budskapet skulle formidles. Plutselig brøt han meg av og sa: Jeg angrer veldig på at jeg ikke slapp hesten (nr. 14) på beite i Bitdalen i år. Den  bare går her hjemme i havna og kjeder seg mons alene. Stor lettelse. Leteaksjonen ble avlyst og nødvendige beskjeder ble gitt til karene inne i fjellheimen at den hesten som hadde vært savnet de siste 5 døgn gikk og tuslet hjemme i havna til eieren.

Undertegnede hadde i  diskusjoner om trav og hest fått så hatten passa om mye og mangt (sikkert fullt fortjent alt sammen) av disse hederskarene inne i fjellet. Vi hadde også i åra som fulgte meningsutvekslinger om norsk trav. En sak ble aldri mer nevnt av disse karene så lenge de levde og det var historien  om hest nr. 14.  Selv om jeg i perioder var presset opp i et hjørne av disse gamle hestekarene, tok jeg aldri fram historien om hest nr. 14. Man  bryter ikke et godt vennskap pga. at et kryss står på feil plass i innsjekkingsprotokollen.  

HISTORIE 7 er neste????

Kom med innspill. Kontakt enten Per A. eller Kjetil H. Vi skal få det inn i historieavdelingen.

ER DET NOEN SOM HAR NOE, VET OM NOEN SOM HAR NOE? DET VÆRE SEG BILDER, SKRIV ELLER NOE SOM HAR MED BØ TRÅVLAG Å GJØRE, SÅ TAR VI IMOT MED ÅPNE ARMER OG ÅPENT SINN. DET ER SNAKK OM Å LÅNE! ELLER VI KAN GJERNE OPPBEVARE PÅ KORT ELLER VELDIG LANG SIKT!?! 

BØ TRÅVLAGS  10 RASKESTE

2004  

Arthur Bø

5

7       

Druasel

Ruskelispretten

1.24.0

1.24.1

8 år

11 år

2009

1998

Arnt Hølland

Kjell Vidar Braaten

Halvor H. Haugland

Hilde Bø

6

1

2010

Arthur Bø

9

10

 2010  John Falkevik