På gallaen i Vestfold Travforbund forrige fredag ble Kjell Roar Hansen hedret som "Årets ildsjel". Hedersmannen visste selv ikke noe om det hele på forhånd.
- Det var litt av en overraskelse og veldig, veldig hyggelig, smiler Hansen.
Det hele begynte med en melding om å innfinne seg på gallaen.
- Jeg fikk en melding fra Thomas Kirkeby, lederen i travlaget, om at jeg måtte komme på gallaen fordi jeg var nominert til en pris. På starten av selve gallaen ble ponniprisene delt ut og deretter var det Munkhaugen-prisene til flere travlag. Da ble jeg spurt om å gå opp. Jeg lurte litt på hvorfor jeg - og ikke noen i styret, skulle opp for å motta prisen til Horten. Men tenkte ikke mer over det. På slutten av prisutdelingene begynte dem å lese opp en begrunnelse tl Årets Ildsjel, og da forstod jeg tegningen. Jeg skjønte jo at dem snakket om meg, forteller han og legger til:
- Jeg ble rett og slett rundlurt. Men, det var jo en hyggelig måte å bli lurt på da.
For Hansen har hestene, både på jobb og fritid, vært en stor del av livet. Den dyktige amatøren har også bidratt til å legge til rette for travsporten hjemme i Skoppum. Til daglig jobber han med hestene og de innsatte på Bastøy Fengsel. At det skulle gi noen utnevnelse forventet han ikke, og Hansen er en smule brydd av kåringen.
- Dette har ikke vært i mine tanker. Om det er fortjent kan jeg ikke svare på. Det ble jo litt fokus på dette etter det innslaget på Hest360 om hestene på Bastøya og den filmen om meg og Tangen Braute som Rikstoto lagde. Etter utdelingen har det imidlertid vært så utrolige mange positive kommentarer. Det var nesten det hyggeligste av alt, påpeker han.
På lavsikkerhetsfengselet på Bastøy bruker Hansen hestene i det daglige til å jobbe med innsatte. Han stortrives og ser at de firbeinte hjelper mange innsatte til å få struktur og orden på livet.
- Det pleide å være seks hester, men så er det nedskjæringer da. Så nå er det bare fire. Vi bruker hestene i det daglig med innsatte. Lærer dem om og setter dem i stand til å håndtere og kjøre hest. På Bastøy brukes hesten til veldig mye og det gir en mestringsfølelse. I tillegg kan dem både gi og få tillit. Hos hestene er det noe man må gjøre seg fortjent til. Når vi går hjem kl 15 så har dem ansvaret for hesten og må lære seg å ta seg av dem. Det er mye læring, personlig utvikling og terapi i dette. Det kan hjelpe innsatte utrolig mye, spesielt de fra bakgrunn hvor verken ansvar eller tillit har vært dagligdags. Det hjelper folk å få livet på rett spor og jeg har sett noen virkelig solskinnshistorier, avslutter han.
