Han var en munter og god gutt. Paul Magnar Sunde var raus, snill og fredsæl med alle han møtte på sin altfor korte ferd.
Han begynte med trav som guttunge, og byttet den første sparegrisen inn i talentet Tordenbest hos vennen og naboen, dyrlege Øyvind Moberg. Det ble suksess for 16-åringen, for han hadde forstand både på hest og mennesker.

Paul Magnar Sunde presterte kunststykket å vinne løp med fire generasjoner på farssiden til Minrapp og tre på morssiden. Det skal være komplett umulig, i alle fall forteller det om en usedvanlig dyktighet og finpuss i oppdrettet.
Hvordan han fikk det til? - Hemmeligheten er å være snill med dyrene, sa han stolt.

Det gikk slag i slag. Best på det eventyrlige og usedvanlig kvalitetsbevisste familietreet med travere, var Minpil, som tok sølv i NM i 1994. Samme året var de med i svenskelandskampen med bronse som resultat.

Han var en kjær venn for alle i travmiljøet.
Paul'en var på plass uansett vær og vind på Bergen travpark. Så kokte han gode mål kaffe på stallsiden for alle som stakk fram kruset, og de var ikke få. Men vi blir få og fattige når han ikke lenger sitter der og humrer over alle de godsinnete munterhetene som ble ham og oss andre til del. For på stallsiden er du ikke bedre enn hva de andre vil, og det var noe Paul Magnar Sunde viste respekt for.

Til gjengjeld skoggerlo han når han stundom leste hva som sto på trykk, og pressen ramset opp hvilke paragrafer han angivelig hadde forbrutt seg mot.
Som amatør vant han offisielt 73 løp i karrieren siden han som nesten 16-åring klarte å lure seg med i et ungdomsløp. Selvfølgelig vant han, for oppsynsmann Paul Magnar Sunde i Os kommune var en vinner i all sin ferd, med et hjerte av gull. Så sluttet det brått å slå, og nå må vi trøste oss med minnet om det litt skjeve smilet, den snille gutten og de etter hvert bleknende historiene om en dyktig amatør og en kjær venn.
Men Paul'en vant oss alle, og slik skal han stå.