24.06.12
Det er mange flere hester i Norge enn man har vært klar over, ifølge en ny forskningsrapport. Dette viser behovet for et sentralt hesteregister, mener forsker.
– Det er vanskelig å få oversikt over hesteholdet i Norge. Selv om vi har gått ganske grundig til verks, er 125 000 et estimat, men alle tidligere tall har også vært estimater, sier Jostein Vik, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning. Han har laget rapporten sammen sin kollega Maja Farstad.
Tidligere anslag har variert fra 50 000 og 65 000 hester i 2009, til drøyt 100 000 i fjor.
– Med tanke på hvor gode statistikker vi har på det meste i landbruket, er det er merkelig at vi ikke har gode registre over hester og hesteeiere. Det er noe annet å ha en hest enn en hamster, så det er litt underlig det ikke er registreringsplikt, sier han.
Han mener den manglende oversikten har sammenheng med at bransjen er fragmentert og at det er mange ulike tradisjoner, bruksområder og organisasjoner i næringen.
– Jeg vil tro hesteeierne kan ha mye å vinne også økonomisk på et bedre samarbeid. Hesteeierne selv ser dårlig økonomi, manglende offentlig støtte og dårlig samarbeid innad i næringen som de viktigste flaskehalsene for utviklingen av hesteholdet fremover, sier han.
Kvinner rir
Ifølge rapporten er det rundt 50 000 hesteeiere i Norge. En tredel av dem er eiere eller medeiere i gårdbruk. Antall hester tilknyttet eiere av gårdsbruk er om lag 36 000.
– Nær 90 000 hester er altså eid av eiere utenfor gårdsbruk, og det er langt flere enn man tidligere har operert med. Undersøkelsen viser også at rundt 72 prosent av hestene her i landet benyttes til hobby og rekreasjon.
Hesteeierne skiller seg fra gjennomsnittet i befolkningen blant annet ved at de ser ut til å ha noe høyere inntekt og utdanning.
– Hest er en ganske kostbar hobby, så det er kanskje ikke så overraskende, sier Vik.
Rapporten tallfester også i hvor stor grad hest er en jentehobby. 61 prosent av eierne er kvinner, 39 prosent menn.
– Hvis vi tar bort trav og galopp, der det er en klar overvekt menn, ser vi at hele 71 av hesteeierne er kvinner. Kvinneandelen blant de som faktisk bruker hest kan være enda høyere, siden menn ofte står som eier av hester som jenter bruker.
Stor næring
Rapporten anslår det økonomiske omfanget av hestenæringen, inkludert totalisatorvirksomheten, til mellom åtte og ni milliarder kroner, også det vesentlig høyere enn tidligere anslag.
– Vi har ikke gjort en grundig kartlegging av omfanget, men det er absolutt behov for en slik kartlegging. Hestenæringen er blitt så stor, og har så stor betydning rundt om i landet, at det er nødvendig å skaffe mer kunnskap, sier Jostein Vik, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning.
Norsk Hestesenter foreslo i 2010 at det bør opprettes et nasjonalt hesteregister, men Landbruksdepartementet har ennå ikke tatt stilling til forslaget.
– Rapporten fra Bygdeforskning er nok et bevis på at noe bør skje straks, sier direktør Vegard Thune ved Norsk Hestesenter.
Det har ikke lyktes å få en kommentar fra Landbruksdepartementet.
Du kan lese hele rapporten her.
FAKTA: SLIK FANT DE HESTENE:
Forskerne utarbeidet en liste over norske hesteeiere på grunnlag av en rekke registre som er samlet hos Norsk Hestesenter.
I tillegg inkluderte de samtlige hesteeiere blant søkerne av produksjonstilskudd i jordbruket.
I den totale listen ble dobbeltgjengere fjernet. 47 668 hesteeiere sto igjen. Undersøkelsen er basert på denne listen, som antas å omfatte de fleste hesteeiere i Norge.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved å sende spørreskjema til 2500 hesteeiere i de fleste kategorier. 884 responderte.
Rapporten ’’Hest, hestehold og fôring’’ er en del av et større forskningsprosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd, Norsk Rikstoto, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Stiftelsen Hästforskning. Prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk, Norsk senter for bygdeforskning, Norges Veterinærhøgskole og Sveriges Lantbruksuniversitet.
