Siv Hanche-Olsen ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) har i mange år arbeidet med den mystiske sykdommen som av uforklarlige grunner særlig rammer hester i Norge og Sverige, i tillegg til noen tilfeller i Finland. De alvorligste tilfellene av polynevropati fører at hesten må avlives. I Norge er det registrert mer enn 600 tilfeller av sykdommen siden 1995, og 32% av dem har endt med avliving.
Sykdommen kjennetegnes ved at hesten koder over. Den kan gi seg utslag i alt fra at hesten snubler når den beveger seg til at hesten ikke klarer å reise seg. De aller fleste blir friske til slutt, men plagene kan vare i mange måneder.
Felles for bortimot alle disse hestene er at de har blitt fôret med ensilasje (plastpakket grovfôr). Andre felles faktorer har ikke blitt påvist. I doktorgradsarbeidet har Hanche-Olsen undersøkt nervetråder fra syke hester som alle viser et helt karakteristisk bilde som ikke er kjent fra noen andre sykdommer på verken dyr eller mennesker.
Forskningen har så langt ikke klart å avdekke hva som utløser sykdommen, men doktorgraden har lagt et grunnlag for videre undersøkelser om årsak og håp om at man i framtida klarer både å unngå og behandle den.
Har du en hest med AEP, kan du bidra til forskningen her: Registrering av syke hester
Hvordan hindre at hester får løse biter?
Mange hesteraser sliter med løse biter, såkalt osteokondrose. Det kan oppstå i flere ledd i hestens bein mens hesten er i vekst. Svikt i blodtilførselen inne i vekstbrusken er årsaken til at noen hester får løse biter. Det kan gi problemer for hesten, og kan gi ekstra kostnader for hesteeieren i form av operasjon. Lidelsen kan være arvelig.
Ingunn Risnes Hellings har gjennom sin doktorgrad ved NMBU har sett nærmere på om det er forskjeller i strukturen inne i vekstbrusken hos dem som får løse biter og hos hester som ikke får det. Et helt nytt funn hun gjorde var at de fleste prøvene inneholdt en type protein som kalles kollagen type 1. Noen prøver manglet kollagen 1, noe som kan gjøre brusken mer utsatt for svikt når hesten belaster beinet.
I framtida vil det komme gentester som via en enkel blod- eller hårprøve kan si om hesten er arvelig disponert for å utvikle osteokondrose. Dette studiet er et viktig bidrag for å kunne gi svar på hvordan genene fører til lidelsen og om genene eventuelt kan være med på reparere løse biter.
I dag er Ingunn Risnes Hellings tilbake i jobben som veterinær ved Bjerke dyrehospital. Der er hun for øvrig i gang med et nytt prosjekt i samarbeid med Constanze Fintl ved NMBU. I høst har de tatt blodprøver av til sammen 100 travhester. Målet er å få mer kunnskap om hvordan en normal hjertemuskel fungerer før og etter hard fysisk anstrengelse. Kunnskapen skal bidra til å utvikle tester som på et tidlig tidspunkt kan avdekke skade på hjertemuskulaturen.
