Midt i den norske mørketida lyste en av ridelærerstudentene opp nylig ved å vise fram sin arbeidsplass som venter på henne i januar: En rideskole på Curacao. Svenske Katarina Hellsten har gått Ridelærer3 på Starum i høst, og presenterte nettopp sin arbeidsplass på den eksotiske øya utenfor Venezuela. Her har Katarina arbeidet også før hun kom til Starum. 
-Forholdene er ganske så anderledes på Curacao enn det vi er vant til her hjemme, forteller Katarina.
Hestene som brukes i rideskolen kommer ofte fra USA, på tross av at en rekke søramerikanske land er store hestenasjoner.
- Årsaken er at man har hatt delvis dårlig erfaring med å handler hester derfra. Sykdommer og manglende avtaler når det gjelder veterinæroppfølging, vaksiner etc. vanskeliggjør import av hester fra søramerikanske land.
Ellers handler det å drive rideskole om å skydde både hester og ryttere mot sol og regn- derfor bygges ridehusene med skråtak og enkle veggkonstruksjoner. Å ri under tak er praktisk ikke bare når det er sol, for når det først kommer en regnskyll blir ridestiene uframkommelige, forteller Katarina.
Veterinærtjenestene er ikke som her. Skal en hest kastreres, foregår det gjerne på et plastdekke på bakken.
Ellers vurderer Katarina at kvalitet i undervisningen og kvaliteten på hestene er viktige der som her. Ryttersporten er som kjent internasjonal, og prinsippene er like uansett hvor i verden man skal undervise. Kvalitetssystemene følger delvis de man har i Nederland og i Sverige. Rideskolen eies av en nederlandsk familie, og øya er befolket av mennesker som har sin opprinnelse fra en rekke ulike land. Det skaper et mangfoldig samfunn.
I januar venter bølgeskvulp og varme på Katarina når hun vender tilbake til Curacao.
