Det finnes 150 000 av dem over hele verden. Halvparten av dem er på Island. Men de er alle samlet i den samme databasen. Stikkord for islandshestens suksess er markedsføring, egne konkurransegrener og systematisk avl. Det fortalte Agust Sigurdsson som nylig holdt foredrag på Starum. Han er rektor ved Landbruksuniversitetet i Reykjavik i tillegg til å være en stor oppdretter av islandshest. Agust har tidligere vært statskonsulent for hesteavl på Island, landet som kun tillater denne ene hesterasen.
Vi vet at de første hestene kom til Island da landet ble befolket i perioden 850-950. Islandshestene har nære gentiske forbindelser til både de norske hesterasene og shetlandsponnien. Men enda flere felles gener har islandshesten med den mongolske urhesten.
Gamle dokumenter viser at det tidlig på 1700-tallet fantes 28 000 hester på sagaøya. Et dramatisk vulkanutbrudd på slutten av 1700-tallet førte til at 2/3 av befolkningen ble utryddet, og det samme skjedde med hestene. Siden har antallet vært jevt stigende. Hesten var det viktigste transportmiddelet, og da gjerne som kløvhest da det tidligere var så som så med veiutbygging. Det eldste bildet tatt på Island som man kjenner til stammer fra 1890, og viser hester med ryttere samt kløvhester. På bildet vises det tydelig at flere av dem tølter. Og nettopp den spesielle gangarten har blitt en viktig del av islandshestens varemerke.
Etter 1900 kom det i gang en systematisk avl av rasen, og fra 1950 ble det enighet om nye avlsmål med en egen bedømmingsskala, noe som fikk stor betydning for rasens suksess. Samtidig økte tallet på eksportere hester, og man økte fokuset på å få fram en kvalitetsridehest. Snart ble også det første islandshestmesterskapet arrangert.
Ifølge Agust er det en enkeltperson som har vært spesielt viktig for islandshestens sukkess. Mannen kunne ingenting om hest (!), men var god på genetikk (på gris) og ikke minst var han et unikum når det gjaldt markedsføring. Gunnar Bjarnason (1915-1995) var den første statskonsulenten for hesteavl på Island. Han videreutviklet bedømmingsskalaen som sier noe om de ulike egenskapene, slik som hode, hals, rygg, proporsjoner, lynne, beinkvalitet, vilje, galopp, tølt, man, hale etc.
I perioden 1970 til 1990 ble islandshestens egne konkurransegrener utviklet, og det første Europamesterskapet for rasen ble arrangert i Østerrike. 1982 var et nytt merkeår i islandshestens historie. Da tok man i bruk en statistisk/genetisk metode for å rangordne avlsdyr. Metoden er opprinnelig utviklet for mjølkekyr i USA, men er tilpasset islandshesten. Avlsvurderingen ble internasjonal, og 11 land deltar slik at uansett i hvilket land islandshesten vises, så bedømmes den etter det samme systemet.
I 1991 kom det første VM, avholdt i Tyskland. Fra 2000 og fram til i dag er det utdanning og forskning som har stått i høysetet. Hestevitenskap er forlengst innført som eget studium ved Landbruksuniversitetet i Reykjavik, og en rekke dokorgrader er under arbeid innenfor tema som hestens opprinnelse, sommereksem og avlsvurdering og dømming av islandshesten.
Alt i alt blomstrer islandshestekulturen både på sagaøya og ellers i en rekke andre land. Hver helg er det minst 15 stevner som avvikles på ulike nivå rundt om på øya, så aktiviteten er det ingenting å si på.
Den robuste hesten har klart å finne en klar funksjon takket være bevisst avl, god markedsføring og egne stevner med internasjonalt tilsnitt.
