Etter påske kom 5 unghester inn på Starum. Om 6 uker har de kommet noen skritt nærmere mot å bli gode ridehester. Men det er langt fram - en ridehest bruker mange år for å utvikle seg. Ved ankomst NHS har ingen av dem ennå opplevd å ha en rytter på ryggen. RidelærerII-studentene jobber med dem daglig, men i korte seanser. De første dagene har gått med til å få dem trygge i sine nye omgivelser, og til å introduserer dem for stedet der de skal ta inn mye av lærdommen; nemlig i ridehuset. Få av dem har vært der før.
- Det er viktig for unghestene at de får en positiv førstegangsopplevelse i ridehuset, forteller Hanne Dahl Lien som er unghestansvarlig på Ridelærerutdanningen. På RidelærerII inngår innridning av unghest som en del av pensum. Hanne opplyser at det er viktig å gå systematisk fram, men hele tiden passe på at hesten henger med rent mentalt. Det kan nemlig være ganske psykisk sltsomt for unghestene når de starter innridningsprogrammet.
- Unghestene er som småbarn; de kan bli lei og ukonsentrerte dersom man holder på i for lange økter.
Her er noen bilder fra de første dagene for unghestene som alle er varmblods ridehester denne gangen. Litt moro er det også å se at samtlige av treåringene er etter norskeide hingster (Sir Jisco, Captain Hook og Solos Landwind):
CG Spotligt
Ridelærerstudent Thea Vikshåland gjør seg kjent med Lucky Lanvin i boksen. Pussing og stelling er en forsiktig begynnelse.
3 av unghestene på vei ned til ridehuset for første gang. Kun leing denne gangen.
HS Captain Lucaz syntes det var mye nytt åforholde seg til, og strekker hals. Legg forøvrig merke til at speilene i bakgrunnen er skjult slik at det ikke skal bli alt for mange nye inntrykk for unghestene når de besøker ridehuset for første gang. Ridelærerstudent Anne-Rebekka Kulseng-Hansen er treåringens trygge guide.
CG Spotlight og HS Captian Lucaz skritter rundt i ridehuset.
Captain Morgan oppfører seg rolig og synes det er helt greit.
