Hva er årsaken til at travsporten lokker til seg så mange menn sammenlignet med annen hestesport? Hvorfor er det fremdeles menn som dominerer blant trenere og kusker mens kvinnene i sporten ofte jobber som stallansatte?
Disse spørsmålene har den svenske forskeren Mats Greiff ved Malmö Högskola forsøkt å finne svar på i et prosjekt finansiert av Stiftelsen Hästforskning. Han har sett på hva som har gitt menn og kvinner henholdsvis overordnede og underordnede roller i svensk travsport, samtidig som han har sett på hvorfor det fungerer slik også i dag.
Studiene er gjennomført ved hjelp av intervjuer med aktive i sporten. Forskeren har også selv besøkt travmiljøet. I tillegg har Greiff studert mediedekningen av travet og han har lest memoarer skrevet av eldre trenere.
Forskeren mener at et vilkår for likestilling i travsporten er at kvinner må kunne kombinere trenerrollen med småbarnspermisjon. Han foreslår også at monté (travløp med ryttere), som særlig trekker til seg kvinnelige utøvere, må få høyere status i sporten.
En konklusjon er at spillet i travsporten har fått for stor betydning. Mats Greiff mener at hesten og virksomheten rundt bør settes i sentrum, noe som ville gi økt statusfor dem som arbeider med hesten.
- Det må ikke være slik at travløpene er et verktøy for å holde spillomsetningen oppe. Tvert imot må virksomheten rundt hesten stå i sentrum slik at spillet blir et middel som styrker sporten.
Gamle tradisjoner
Da travsporten begynte å bli organisert som en moderne konkurranseidrett i Sverige på slutten av 1800-tallet, fantes det tradisjoner og forestillinger rundt hestearbeid. Hesten tilhørte den mannlige sfæren og var vel etablert i miljøer der travsporten har sitt utspring: i militæret, skogbruket, transportsektoren og på storgodsene.
- Tradisjonene og forestillingene om hva som trengtes for å bli en skikkelig «hestekar» ble videreført i den nye sporten og ble værende der lenge, konstaterer Mats Greiff.
I mannsmiljøene utviklet deg seg en kultur på siden av yrkeskravene med blant annet kortspill, alkohol og en nedlatende holdning til kvinner, noe som utestengte kvinnene. Først i 1971 ble det lov for kvinner i Sverige å jobbe profesjonelt som kusker og trenere.
På 1960-tallet sank hestens status samtidig som travsporten ble stadig større. På samme tid endret forholdene seg både på arbeidsmarkedet og i idretten. Dette åpnet for at kvinner kunne jobbe som profesjonelle stallarbeidere.
10% med profflisens
50 år senere er kvinnene i flertall blant stallarbeiderne i Sverige. Halvparten av dem som har kuskelisens er kvinner, men kvinnene utgjør kun 10 % av dem med profftrenerlisens. Det har skjedd en utjevning mellom andelen kvinner og menn i svensk travsport. Den sportslige framgangen blant de kvinnelige trenerne er begrenset, men har bedret seg de siste åra.
Macho-kulturen som fremdeles henger igjen i travsporten i tillegg til at det kan være vanskelig for kvinner å få innpass i mannlige nettverk er viktige årsaker til at kvinner er underlegne i travsporten.
En annen årsak har vært at kvinner ikke har vært like løpssugne som menn, men er mer interessert i å arbeide med hesten. De siste åra har denne innstillingen endret seg. En tredje grunn er at mange kvinner slutter å arbeide i travsporten eller styrer unna en trenerkarriere fordi de finner ut at det er vanskelig å kombinere med familieliv og barn.
Fro mer informasjon:
Mats Greiff, Malmö högskola
00-46-70-663 07 96, mats.greiff@mah.se
Prosjektets tittel: Unga kvinnor som hästskjötare och män som professionella tränare. Genushierarkier inom svensk travsport. Finansiert av Stiftelsen Hästforskning.
ON STIFTELSEN HESTEFORSKNING:
Stiftelsen Hästforskning (SHF) finansierer hesteforskning i Sverige og Norge. En viktig oppgave for SHF er å spre forskningsresultatene på en populærvitenskapelig måte. I forskningsrapport nr 2 2012 presenteres noen av prosjektene som er ferdige om så vel kjønnsroller i hestenæringa som hestens helse og holdbarhet. Også noen pågående prosjekt som handler om det nordiske klimaets påvirkning samt hesteantallet i Norge blir presentert. Siter gjerne tekstene i rapporten og angi da kilden; Stiftelsen Hästforskning. Du finner mer info om hesteforskning på www.nhest.no/forskning. Alle pågående og avsluttede prosjekt er presentert på www.hastforskning.se.
Du kan også finne informasjon om mange forskningsprosjekt på kunnskapssiden HästSverige som Stiftelsen Hästforskning er en av initiativtakerne til., se www.hastsverige.se
