- Jeg forstår problemene. Drømmen er ikke å ri eller kjøre langs E18, men i skog og mark. Av og til må man likevel ferdes langs trafikkert vei for å komme til skogen. Det handler om å ha trasseene som man må passere for å komme dit hesten trives best, konkluderte statsråden da samtlige aktører hadde presentert sine tanker i onsdagens møte i Samferdselsdepartementet. Det var departementet som hadde invitert til lyttemøtet.
Med på møtet var også representanter for Trygg Trafikk, Syklistenes Landsforbund, Vegdirektoratet, Politidirektoratet, samt Landbruks- og Matdepartementet.
- Trafikken er femdoblet, antall hester er seksdoblet, men trafikkreglene er uendret de siste 50 årene, innledet Kari Hustad, informasjonsrådgiver ved Norsk Hestesenter. Sammen med Kathinka Mohn, generalsekretær i Norges Rytterforbund, presenterte hun fakta om hestehold i Norge, om hestens endrede rolle i dagens samfunn og om hesten som næring, som miljø- og helsearbeider, som hobby og som sportsutøver på mange nivåer.
Jan Johansen, Trygg Trafikk, etterlyste forslag til tiltak fra hesteorganisasjonene. Han var enig i at det er behov for å se på lover og regler med henblikk på det endrete trafikkbildet. Selv stilte han spørsmål til aldersgrenser for å ferdes med hest i trafikken, og påpekte at det i dag ikke er noen formelle krav til opplæring. Han foreslo at kommunene kunne pålegges plikt til å gjennomgå sine gang- og sykkelstier i tilknytning til staller og ridesentre. Videre viste han til et tidligere påbud om synlighet ved bruk av refleks eller lys, og mente denne regelen kunne aktiveres igjen. Han ønsket også å regulere hestetrafikk på høyhastighetsveier med mye trafikk, samt å se nærmere på informasjonsmateriell om hest i trafikken til bruk i kjøreopplæringen.
- Det løser ikke problemet å få hestene inn på gang- og sykkelvei, sa Trond Børge i Syklistenes Landsforbund og henviste til Lier kommune hvor det er utarbeidet egne trasseer for hest.
- Ja til hest, men ikke på sykkelveiene!
Representanten for Statens Vegdirektorat viste til undersøkelser som bekrefter at risikonivået for ulykker med hest i trafikken er lavt. Han ønsket en refleksjon over faktatall og om problemstillingen er tilstrekkelig stor til at man skal løse den med nye regler. Hestesportsjournalist Mette Sattrup stilte spørsmål til om de forholdsvis lave tallene det ble referert til i skadestatistikken kan ha en sammenheng med at mange ryttere/kusker i dag bryter trafikkreglene og ferdes på fortau gang- og sykkelsti for å ferdes trygt i trafikken, og hvorvidt denne ”selvtekt” var en hensiktsmessig måte å løse problemet på.
Representanten for Politidirektoratet mente det ikke er smart å endre lovverket på bakgrunn av èn ulykke, men ville lytte til det som ble sagt på møtet.
- Skal man ikke ha hesten på gangstier, hvor skal den være? spurte Hilde Hauge, Landbruks- og Matdepartementet. Hauge har skrevet en doktorgrad om ungdom og hest.
Knut Olav Dahl, Det Norske Travselskap, uttrykte at dagens begrensninger for å ferdes i trafikken med hest er en stor utfordring for travmiljøet og en begrensning for sporten.
Øivind Gryteland fra Østfold Turhestforening kastet ballen over til landbruket:
- Vi vil ikke ha noen debatt om rett til å ri gang- og sykkelstier nå. Det som er kritisk viktig for oss er å få beholde retten til å ferdes på offentlig vei. I tillegg trenger vi de uformelle ferdselsveiene i kulturlandskapet og landbruket bør møte dette offensivt. Gamle stier, fegater, drifteveier, traktorveier og historiske ferdselsårer må holdes åpne. Dette krever et samarbeid med landbruket som faktisk mottar tilskudd til ivaretakelse av nettopp kulturlandskapet .
Samtlige organisasjoner var enige om at det var behov for mer informasjon om hvordan man best kan ferdes med hest i trafikken; både til kusk/rytter og billister, syklister og fotgjengere. Flere var enige i at det er nødvendig med en utredning for å kartlegge hvor stort problemet er og hvor skoen trykker.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen takket for bidragene og lovet å komme tilbake til hvordan man tenker seg fortsettelsen av dette arbeidet.
