Når man ser på Lannem Siljes slanke vesen er det vanskelig å tro at denne flyvemaskinen er i nær slekt med den trauste og stødige dølahesten. På Dyrskun i år kan du bli med på en historisk reise i heste-Norge i løpet av en snau time. Her får du treffe både kaldblodshesten og dølahesten som i dag er to ulike raser.
Fra arbeidshest til fritidshest
Det er en lang vei fra dølahestens solide bidrag til oppbyggingen av Norge gjennom flere hundre år og fram til Lannem Siljes seierstog på norske og svenske travbaner. Historien fra dølahest til kaldblodstraver er også på mange måter historien om heste-Norges utvikling. Mens hesten var en uunnværlig aktør innen både landbruk og forsvar er den i dag mer knyttet til mange nordmenns fritid. Riktignok skaper hesten rundt 12500 årsverk i Norge i dag, men hundretusener av nordmenn har hest som hobby.
Jægerkorpset kommer
De som besøker Fjoset på Dyrskun lørdag formiddag kan også glede seg over de 8 ekvipasjene fra Østfold Turhestforening. De har hest som hobby, men i anledning grunnlovsjubileet har nemlig Det Aggershusiske Ridende Jæger-corps gjenoppstått, og de ridende jegere vil vise publikum at de behersker kavaleriets reglement fra 1806. Uniformene er nøyaktig kopiert fra forna dar- og de 8 hestene består av 4 kaldblodstravere og 4 dølahester. Vi lover en opplevelse med både stil og presisjon!
I amtmannens fotspor
På Toten har en gruppe dølahestentusiaster tidligere i år reist med hest og vogn i sporene etter amtmann Weidemann, som i 1814 reise fra amtmannsgården Stenberg og til Eidsvoll for å skape Norges grunnlov. På Dyrskun forteller noen av dem som tok turen i vår med sine dølahester hvordan de forberedte seg, og hvordan det var å reise på gammelmåten ned til Eidsvoll. En av dølahestene som var med kommer selvsagt også.
Hva er forskjellen på en dølahest og en kaldblodstraver?
Ikke alle har det helt klart for seg hva som er hva. Det vil du få greie på under lørdagens hesteunderholdning på Dyrskun. Vi har alliert oss med kunnskapsrike hestefolk både fra Landslaget for Dølahest, Det Norske Travselskap og Norsk Hestesenter. De vil også forklare hvordan disse to rasene skal skape glede og trivsel i framtida. Mens kaldblodstraveren har sin fremste arena på travbanen, ligger det utfordringer for dølahesten som har hatt sin funksjon knyttet til jordbruk, skogbruk og det millitære. I dag er dølahesten og de andre nasjonale hesterasene forlengst utkonkurrert av ulike motorkjøretøy og maskiner. Men dølahesten er en hest som kan brukes innenfor svært mange og populære grener av hestesporten – den er rett og slett en hest som passer for alle.
Eventyret Lannem Silje
Hun har fått mange kallenavn, Lannem Silje, etter hvert som hun har feid over konkurrentene gang etter gang. Norges absolutt største trav-talent, Super-Silje, Dama fra Dovre og Den Norske flyvemaskinen er noen av betegnelsene hun har fått. Født og vokst opp på Dovre hos den erfarne hestekaren og mjølkebonden Ola Skrugstad. 75-åringen har hatt mange gode hester, som alle har «Lannem» først i navnet sitt etter gårdsnavnet. Men ingen av hestene som er født her har vært i nærheten av Lannem Silje. 3,4 millioner kroner har hun kjørt inn pr 15.august. Det er ikke bare at hun vinner – hun knuser sine konkurrenter sønder og sammen, og traver gjerne over mål 100 meter foran resten av feltet. Og ennå er Lannem Silje bare 4 år.
Mens mange har hest som hobby i dag, er det blitt slik på gården Lannem at det er denne ene hesten som sørger for de store inntektene som gjør at Ola kan investere i både ny traktor og ny mjølkerobot.
Ola Skrugstad har levd såpass lenge at han har erfaring med gårdsarbeid der hesten var en viktig medhjelper. Han tar med seg gammel hestekunnskap inn i moderne travsport. Samtidig har han også lært nye måter å håndtere hestene sine på. Han gleder seg til å vise fram drømmedama si, og vil prøve å forklare publikum på Dyrskun hva det er med Lannem Silje som gjør henne til en hest som få har sett maken til.
Fjoset lørdag 13.sept kl.13.30
