Skrevet av Kari Hustad,
02.09.2015
Heste-Norge overlever i dag et viktig dokument til Landbruks-og Matdepartementet
I formiddag overleverer NHS, ryttersporten og travsporten sammen med Norsk Rikstoto et dokument til Landbruks-og Matdepartementet. Her beskrives utfordringene norsk hestenæring står overfor. Samtidig inneholder dokumentet en modell for en ny bruk av totalisatoravgiften som utgjør ca 130 millioner kroner.
Når de fire daglige lederne innen travet, ryttersporten, NHS og Norsk Rikstoto gir dokumentet til statssekretær Hanne M.Blåfjelldal i dag, er det for å markere at hesteholdet i Norge har vokst seg stort og betydelig de siste 50 åra. Vi antar at det finnes rundt 125 000 hester i Norge i dag, og bransjen skaper 12 500 årsverk. Selv om det finnes mange hobbyhester rundt om i hele landet leveres det en lang rekke profesjonelle tjenester rundt hver eneste hest.
I tillegg kommer effekter som det er vanskelig å måle økonomisk. Blant annet er hest en meningsfull fritidssyssel for mange hundre tusen nordmenn der man tillegger seg sosiale verdier som varer livet ut. 
Men heste-Norge har også mange utfordringer. Unike norske hesteraser står i ferd med å dø ut. For samtlige hesteaser i Norge går tallet på fødte føll i feil retning. Antall trav-og galoppløp i Norge går ned. Tunge investeringer innen anlegg, utstyr, kompetente hestefolk og skolerte hester gjør at mange samfunnsnyttige hestebedrifter sliter økonomisk. Det er dessuten et stort behov for et felles opplysningarbeid rettet mot offentlige myndigheter om hesteholdets muligheter.
På bakgrunn av denne statusen legger hesteorganisasjonenen fram et forslag til en ny modell for bruk av totalisatoravgiften som Norsk Rikstoto betaler til Staten. Avgiften er en ren fiskal avgift som ikke har annen hensikt enn å skaffe inntekter til staten. Den er den siste sektoravgiften under Landbruks-og Matdepartementet.
Ingen andre spillselskaper eller lotterier har tilsvarende avgift.
Forslaget innebærer at man ved å fjerne totalisatoravgiften i stedet frigjør midler som kan brukes til å styrke norsk hestehold, avlsarbeid, folkehelse og dyrevelferd. Med økte ressurser vil norsk hestenæring ha bedre muligheter for å styrke samarbeidet med f eks kommunene innen viktige samfunnsoppgaver som næringsutvikling, utdanning, sosialt arbeid, helse og eldreomsorg.
LES HELE DOKUMENTET FRA HESTE-NORGE HER
