I 2012 oppdaget forskere ved SLU og Uppsala Universitet en mutasjon (forandring) i genet DMRT3, som er ansvarlig for reguleringen i hestens ryggmarg slik at det gjør det lettere for hester å bevege seg i trav i høy fart uten å gå over i galopp. Mutasjonen er også med å styre hestenes gangarter utover de tre vanlige gangartene skritt, trav og galopp som tølt og passgang.
Den opprinnelig genotypen C i dobbel dose (CC) er den vanligste hos hester som anvendes til ridning og galoppsport, mens travere og såkalte gangartsraser i større grad har genotypen CA eller AA i «travgenet».
Tidligere studier har vist at varmblodstraveren i meget stor utstrekninger har genotypen AA, og at de presterer signifikant bedre enn CA og CC. Det samme gjelder studier utført på den finske kaldblodstraveren (som ikke er samme rasen som den svensk-norske kaldblodstraveren). Hos vår kaldblodstraver virker det ikke som genotypens innvirkning på prestasjoner er like åpenbar. En studie fra 2014 AA hestene hadde flest starter og tjente mest som 3-åringer, mens det ved høyere alder var små forskjeller i prestasjonene mellom genotypene. I studien så det også ut til å være forskjeller i bevegelsesmønstre til de ulike genotypene, der CC hestene så ut til å ha «plassproblemer« i forbindelse travet, AA hestene så ut til oftere har problemer med passgang, mens CA hestene i større grad var rentravende.
Ny studie
For videre å undersøke «travgenets» innflytelse på prestasjoner er det nå utført en større studie. Et tilfeldig utvalg av 770 svenske og norsk registrerte kaldblodtravere i årgangene 2000 til og med 2009 er undersøkt. Det er for disse hestene registrert 13 ulike prestasjonsmål, og formålet var å finne eventuell sammenheng mellom prestasjoner og genotypen for DMRT3. Prestasjonsdataene ble analysert for 3 ulike aldersintervaller; 3 åringer, 3-6 år og 7-10 år for å kunne si noe om genotypens innvirkning på prestasjonene forandrer seg med hestenes alder. I studien så en også på frekvensene av de ulike genotyper hos de hester som startet og de som ikke startet.
Resultater
Resultatene viser at hos kaldblodshesten er det CA som er den den dominerende genotypen, i motsetning til hos varmblodstraveren der ca. 97 % av individene er AA.
Lav andel av AA hestene starter
Frekvensen av AA individer var dobbelt så høy i gruppen med ustartede hester sammenliknet med gruppen som hadde startet, 18 mot 9 %. ( se Figur 1). Totalt hadde kun 46% av AA individene i studien startet mot henholdsvis 68 og 63 % hos CA og CC hestene.
I 3- årssesongen var det få forskjeller mellom genotypene. Ingen var signifikante, men AA hestene hadde bedre rekord på voltestart enn CC. CC hestene ble oftere diskvalifisert enn CA. AA hadde flere seire, plasseringer og høyere medianverdi av innkjørte penger men disse resultater var ikke statistisk sikre.
CA hestene presterer bedre enn CC som 3-6 åringer
Som 3-6 åringer presterte CA hestene signifikant bedre enn CC for alle prestasjonsvariablene. For disse aldersgruppene hadde AA hestene signifikant flere plasseringer og færre diskvalifikasjoner enn CC individene, men tjente mindre penger enn CC i gjennomsnitt. Medianverdien var imidlertid høyere. Mellom AA og CA var det ingen statistisk sikre forskjeller.
AA hestene starter mindre som eldre
I alderen 7-10 år hadde AA hestene statistisk sikker lavere antall starter enn CA og CC. De hadde også lavere antall plasseringer og innkjørte penger. For øvrig var det få forskjeller mellom de tre genotypene.
Oppsummering
Skal man oppsummere viser de nye resultatene at AA hestene starter sin karriere godt, noe den høge medianen på innkjørte penger viser. Utover i karrieren presterer AA ikke like bra som CA og CC hestene. For AA hestene ser det ut til at variasjonen innen gruppen er mindre enn hos CA og CC. Det vil si at blant CA og CC har vi flere individer som ligger langt over eller under middelverdien for prestasjonene (outliere).
Sammenliknet med varmblodstraveren er frekvensen av AA individer lav i kaldblodspopulasjonen, og under 50% av dem kommer til start overhode. Årsaken til den lave startprosenten og det lave totalt antall starter hos disse individene er ikke klarlagt, men en kunne tenke seg at disse individene springer raskt tidlig og derfor har lettere for å pådra seg skader. Det har også vært nevnt at AA hestene har lett for å gå i passgang, noe som kan kreve tung balansering for å få det til å fungere, særlig i opptreningsperioden. For å kartlegge dette mer i detalj er planen å søke Stiftelsen Norsk-Svensk Hesteforskning om midler til spørreundersøkelse for å kartlegge årsakene til den lave startprosenten hos AA hestene.
Resultatene fra denne studien viser at effekten av DMRT3 genotypen skiller seg klart for kaldblodstraveren i forhold til varmblodstraveren og den finske hesten. Det er CA hestene som presterer best hele karrieren sett under ett. AA hestene starter bra som unghester, men presterer dårligere som eldre. CC hestene starter dårligere som unghester, men presterer bedre som eldre.
For en liten rase som kaldblodstraveren er det viktig å ta hensyn til innavlsgraden. Det faktum at CA hestene ser ut til å prestere best er positivt for populasjonen da en kan unngå å avle på en genotype av DMRT3 genet som ville gitt en reduksjon av den genetiske variasjonen. For å produsere CA hester trengs både AA, CC og CA hester som avlsdyr (se Figur 2). Dette vil være med på å redusere innavlsgraden samtidig som en avler for bedre prestasjoner. Det er for øvrig viktig å understreke at DMRT3 bare er ett gen av mange som påvirker prestasjonen. Det er flere gener i kombinasjon med miljøet som avgjør prestasjonene til hestene.
Studien har vært delfinansiert av Stiftelsen Norsk-Svensk Hesteforskning.
Figur 1. DMRT3 genotypefrekvens hos startede og ustartede hester
Figur 2. Krysningsskjema for DMRT3.
