Bedekningstall 2017
Årets bedekningstall viser at det så langt er rapportert 230 bedekte dølahopper, 222 fjordhopper og 118 bedekte nordlandshest/lyngshest-hopper i henhold til avlsorganisasjonenes bestemmelser. I tillegg til disse er det rapportert i underkant av ti hopper samlet for de tre rasene som er bedekket med ukårede hingster, ikke er typegodkjent selv og lignende (disse er ikke inkludert i tallene som følger). Grafen under (figur 1) viser utviklingen i bedekningstall for de nasjonale rasene siden 2007. Det kan virke som om antall bedekte hopper nå har stabilisert seg noe for dølahest og fjordhest, mens antall bedekninger varierer mer for nordlandshest/lyngshest, og har en noe nedadgående trend etter en forutgående oppgang. 
Fødselstall 2017
Fødselstallene speiler bedekningstallene fra året før, og det er så langt rapportert om følgende antall fødte føll: 112 fjordhester, 114 dølahester og 102 nordlandshest/lyngshester innen fristen som var 1. oktober. Det er viktig å være klar over at antall fødte føll i årgangen forventes å stige noe da langt fra alle rapporterer innen fristen. Til tross for noe variasjon kan det virke som om fødselstallene er i ferd med å stabilisere seg rundt i overkant av 100 fødte føll (figur 2).
Dette er på sikt ikke tilstrekkelig til å trygge rasene, men det kan virke som om vi har passert bunnpunktet når det gjelder bedekningstall og fødte føll. Det jobbes godt i organisasjonene med å profilere rasene, å motivere til bedekning av hopper og skape generell aktivitet. Det rapporteres om problemer med å dekke etterspørselen etter utdannede voksne hester, noe som er positivt for rasene på sikt, da markedet klart etterspør gode brukshester av de nasjonale rasene.
Føllprosent
Dere som er observante vil antagelig legge merke til at det er større forskjeller mellom rasene når det gjelder antall rapporterte bedekninger enn når det gjelder antall rapporterte fødte føll. Dette skyldes at føllprosenten varierer mellom rasene. Føllprosenten for de tre nasjonale rasene ligger i snitt for perioden 2007-2017 på 57% for dølahest, 54% for fjordhest og 66% for nordlandshest/lyngshest. Føllprosenten er et mål på fruktbarhet i rasene.
Hvis det er slik at ingen rapportering betyr at bedekningen ikke resulterte i føll så må vi undersøke om vi har et fruktbarhetsproblem i de nasjonale rasene. Dette gjelder pesielt fjordhest og til dels også dølahest. Vi vet at innavl påvirker fruktbarheten negativt, dermed er det ulogisk at nordlandshest/lyngshest skal ha høyest føllprosent av de tre rasene, da det er den minste rasen med den historiske sett høyeste innavlsgraden. Vi mistenker derfor at årsaken til lav føllprosent i stor grad skyldes manglende innrapportering. De som skal på høstmøtet 2017 vil få presentert mer dyptgående statistikk om fruktbarhetstallene i de nasjonale rasene i form av foreløpige resultater fra analyser av bedekningstall fra 1989 til i dag. Det vil på sikt også komme artikler på nett og i medlemsblader basert på dette tallmaterialet.
Vi er helt avhengige av at alle rapporterer inn resultatet av sin hoppes besøk hos hingst uavhengig av om hoppen ble drektig eller ikke, om hun kastet, føllet døde, hoppen døde, om bedekningen resulterte i et levedyktig føll også videre. De tallene vi på NHS og de tillitsvalgte i organisasjonene har å jobbe med blir aldri bedre enn det dere som hesteeiere rapporterer inn til oss.
Vi henstiller sterkt til en felles dugnad for å øke innrapporteringen i forbindelse med bedekninger og fødte føll, men også at dere rapporterer om endringer som kastrering, avliving og eierskifter. Jo mer oppdaterte registre vi sitter med, jo bedre oversikt har vi over rasene, og jo bedre kan vi sammen forvalte våre verdifulle nasjonale hesteraser.
