Den første uka sto New Jersey for tur, og besto naturlig nok av noe mer hesterelaterte utflukter, enn New York uken etterpå.
Vi ankom USA i et vær som fikk regnet i Bergen til å minne om småyr. Men det fikk mest sannsynlig regnet fra seg denne ene dagen, for de resterende to ukene besto av strålende sol og 20 grader.
Vi installerte oss på hotell Ramada i New Jersey, et veldig greit hotell. Vårt andre hjem ble imidlertid de to bilene vi leide, og som vi raste rundt i fra farm til farm.
Vi besøkte galoppbanen, rideskole, oppdrettsgård og mange forskjellige travstaller og treningssentre. Bl.a. besøkte vi ”Viking Stables” med Trond Smedshammer i spissen. Han holder til på et flott sted, og treningsbanen er hele 1600 m. Vi erfarte raskt at været ikke var det eneste vekslende i USA, da det var stor forskjell på standarden og driften av de ulike stallene.
At alt er større i Amerika er ingen myte; stallene, boksene, banene og det meste annet. Til tross for dette kunne man kjenne igjen mye av systemet og rutinene slik det er i Norge. På overflaten var i alle fall mye likt innen travsporten slik vi kjenner den fra Bergen Travpark. Vi ble fortalt at travsporten egentlig ikke var særlig stor i USA, noe som for oss virket veldig rart, men vi lærte etter hvert at det som er «lite» i USA, er stort for andre.
Selv om vi ble imponert over travsporten i USA, så er galopp det store her borte.
Dette fikk vi merke da vi var på galoppbanen. Vi fikk ikke komme inn på stallsiden å kikke, (det er ikke lett på travbanene heller), så vi fikk bare sett løpet fra tilskuersiden. Vi var likevel heldige og ble kjent med noen som jobbet der, og med litt godsnakk ordnet vi oss guidet tur på Philadelphia galoppbane tidlig fredag morgen. Denne dagen var det ikke løp på banen, men det var likevel ikke bare å kjøre inn på stallplass. Først måtte vi innom vakten, legitimasjon måtte fremvises og vakten måtte ringe direktøren ved banen for å få bekreftet at vi hadde avtale, før vi fikk dagspasset i lommen. Nå kunne vi endelig gå for å møte vårt nye bekjentskap som var en hyggelig dame ved navn Brandy. Nå fikk vi se de hobbittlignende jockeyne (som kunne ha en maxvekt på 45 kg) rase rundt på fullblodshester bestående av et halvt tonn muskler. Farten på disse ekstremt atletiske hestene ga mange av oss en skikkelig bakoversveis. Vi fikk snakke med trenere, fikk omvisning i stallene, og vi fikk se når de trente unghester til å venne seg til startboksen.
Vi var også selvfølgelig på travbane. Øyvinds hest, Grantville, skulle starte på Freehold Raceway, så vi tok turen dit med han. Øyvind var ikke særlig optimist på forhånd, men hesten imponerte, og vant lett. Om det hadde noe og gjøre med 19 norske jenter som heiet vilt og hemningsløst skal være usagt, men vi klarte i hvert fall å lage litt stemning blant heller rolige amerikanske tilskuere.
Det mest imponerende stedet vi besøkte var kanskje oppdrettsstallen Piretti Farm, hvor veteranhingster som blant annet Muscle Yankee står til avlstjeneste. Gulvene var blankpolerte, boksene store som stuer, og baneunderlaget mykt som fløyel (eller høvlet gummi for å være bokstavelig).
Hestene bar preg av luksusen og man kunne tydelig merke divanykker, da det for eksempel krevde 8 mexicanske stallgutter for å fange inn to hester. Da de endelig var fanget, ble de tatt inn, vasket og tørket med hårføner. Helst tre stallgutter per hest.
Basen vår var hovedsakelig på travstallen Joy De Vie farm, hvor vår norske kontakt Øyvind Hegdal jobber og bor, sammen med sin familie. Dette er et flott sted, stor luftig stall, og luftegårder som nesten kan betegnes som beiter. I alle sammen var det også hus som hestene kunne gå inn i om været ble varme, eller vått. Øyvind var hjelpsom og blid, og fungerte som vår lokalkjente guide, noe som gjorde at vi fikk informative og interessant turer på de forskjellige stallene, samt fant fram til noen av de billigste og underholdene shopping- og underholdningsstedene. En dag reiste vi for eksempel på spontantur til Atlantic City, eller ”Mini Las Vegas” som byen gjerne kalles.
Til tross for mange fantastiske staller, fikk vi også sett en skyggeside med amerikanske hestesport.
Ridestallen vi besøkte var i utgangspunktet en bra tanke; et redningssenter for hester. Men det å kombinere et redningssenter for mishandlede hester, og rideskole, er ikke alltid like lett i praksis...
Noen av hestene var så gamle de ikke lenger tok til seg tilstrekkelig næring, men ble likevel brukt fulltid i rideskolen. Noen lignet på en blanding av stankelbein og kameler, med pelsen til en hårete vintersau. De så for så vidt ut til å få tilstrekkelig stell, men tilstanden til flere var så skrøpelig det neppe hadde blitt tillatt i Norge.
Det var ikke bare de amerikanske hestene som imponerte oss, da også amerikanske mennesker overrasket oss positiv, og de fleste var hyggelige og pratsomme. Vi besøkte for eksempel et Amishmarked, der amishene (konservative bønder som lever mest mulig uteknologisk) solgte varer og diverse finurligheter. Da vi fortalte om våre planer om å kjøre bil inn til New York på grunn av all bagasjen (det ble nemlig en del shopping i New Jersey, også…), fikk de hakeslipp og sjokk. Til tross for både amishene, og de lokales, advarsler om å kjøre i New York, gikk dette alleles strålende takket være våre lærere og sjåfører Marianne Kaarevik og hennes medhjelper Mona Ulsmåg (og med noe hjelp fra GPS’ene Lise og Turid).
Kjøreturen til New York gikk med andre ord bra, og vi leverte fra oss bilene. Erstatning ble beina, subwayen, hop-on and hop-offbuss og limousin. På onsdagen cruiset vi nemmelig inn til Broadway i to hvite limousiner, og så musikalen ”Hair”.
Hotellet vi havnet på i New York oset ikke akkurat luksus, men det gjorde lite, da vi hovedsaklig sov der, og isteden brukte penger på morsomme utflukter og New York-attraksjoner. Personlig syns jeg det var gøy å få oppleve de litt shabby sidene av New York også, da det faktisk er en stor del av byen(men kanskje noe skjult). Egentlig overrasket ikke miljøforandringen fra Ramada i New Jersey til Fresh Hostel i New York noe særlig, da vi allerede hadde opplevd hvor store svingningene i USA kunne være (været, stallene, folkene, osv).
Noen syntes en uke uten hester ble litt mye, og unte seg en ridetur i Central Park.
Ellers fikk vi med oss guidete bussturer, TV- og film-tur, Empire State buildig, Frihetsgudinnen, Ellis Island, Hard Rock Kafè, Broadwaymusikal, shopping og mye annet. Foruten om felles turer til f eks overnevnte attraksjoner, hadde vi også mye fritid vi kunne bruke fritt.
Alt i alt var den en fantastisk tur med mye inntrykk, erfaringer og opplevelser.
Guidet inside-tur på Philadelphia galoppbane tidlig fredag morgen.
