De begynte på skolen i august, mens gradestokken ennå viste milde, behagelige + grader. Noen hadde erfaring fra trav fra tidligere, mens andre kun hadde drevet med ridehester. Noen var nok litt skeptisk til hva de hadde gitt seg ut på. Utsagn som: ”Travfolk tenker ikke på hesten, de skal bare tjene penger” og ”trav er vel mest for halvgamle gubber som sitter og spiller” var myter jeg måtte overbevise elevene om ikke stemte. Det viste seg imidlertid å bli en meget enkel jobb å forandre på disse vrangforestillingene.
Etter noen dagers praksis hos trenerne ved travparken begynte de å forstå at traverne ikke kun er pengeobjekter for griske eiere. Det er hester som blir stelt og pleiet etter alle kunstens regler. Man trenger heller ikke bare kjøre med dem. De fleste liker faktisk veldig godt en lang avslappende ridetur, eller friske galoppintervaller. Hestene longeres og de leies, ja-med andre ord; de håndteres mye, og de er stort sett veloppdragene og greie. På travbanen er det ikke kusken/rytteren som er i fokus. Her er all trening lagt opp for å passe den enkelte hest. Er hesten ukurrant en dag, brynes hjerner for å finne ut hva som feiler den. Finner man ikke svarene selv, er veien ned til dyreklinikken kort. Hestene skal nemlig ha det best mulig, det er nok filosofien til alle som driver med hest. Elevene ved Åsane Folkehøgskole har lært dette. De har lært å kjøre hest, de rir, og de er med på det meste fra temming av unghester til trening av løpshester. De har også lært at adrenalinet herjer vilt i kroppen når ”deres” hest kjører opp til startvognen. Om solen skinner, regnet pøser, eller som nå i januar, kulden river i kinnene, er spenningen den samme; ”min” hest går løp, og alle krysser fingre og tær for at den skal gjøre det bra. De har også lært at hesten trenger akkurat det samme stellet både før og etter løp, enten den er først eller sist i mål.
Travfolk er vel en av de folkegruppene som er flinkest til å finne unnskyldninger for hvorfor det eventuelt ikke gikk bra. Det er i hvert fall ikke hestens feil, for ”min” hest er nemlig verdens beste. Den var bare uheldig med sportrekningen, kusken gjorde alt feil, hesten ble innestengt, den galopperte seg bort fordi…ett eller annet, den idiotkusken foran eller bak, eller på siden for den sags skyld, gjorde noe helt feil… Hesten ”min” hadde nok vunnet den, eller i hvert fall fått en god premie, hadde det ikke vært for…..Skuffelsen er gjerne til å ta og føle på, men det går fort over. Dagen etterpå er vi på hugget igjen; neste gang skal vi vise dem! Det er slik travsport skal være, og det er det elevene ved Åsane Folkehøgskole lærer. Gjennom teori på skolen og mye praksis hos trenerne ved Bergen Travpark. De lærer også mye av veterinær A. K. Milde som kommer og underviser, og de lærer av hovslager og hestemassør. Elevene har virkelig fått øynene opp for travsport. De er gjerne å finne i stallene langt utover skoletiden, og de blir godt ivaretatt av både trenere og stallansatte.
Snart nærmer det seg imidlertid et lite opphold fra stallarbeid, teori og praksis. 12 mars reiser de nemlig på en 16 dagers studietur ti l USA. De skal besøke både norske travtrenere som har slått seg ned ”over there”, stutterier og travbaner, og de skal ri på tur. Det er mange ridesentre i New Jersey, og de skal også testes ut. De gleder seg vilt til dette som nok blir årets høydepunkt. Når året er ferdig i midten av mai, og elevene pakker og reiser hjem, håper jeg som lærer at de har hatt mange gode opplevelser, og lært mye om denne sporten som hjerte mitt banker for. Og spesielt håper jeg de har lært en liten ting som kanskje er det viktigste; En hest må trives og ha det godt for å kunne prestere, og gjøre sitt ytterste. Akkurat som oss mennesker. Og akkurat derfor er det nok at jeg elsker jobben min; jeg får være mye sammen med hestene, og utrolig greie elever. Kan livet bli bedre? Nå er søknadene begynt og komme til neste skoleår, og jeg håper det er mange som vil være med på Bergen Travpark også neste år. Har du lyst til å være med? Sjekk ut våre nettsider www.aasane.fhs.no
