- Samtlige Innlegg var meget konstruktive og danner et godt grunnlag å bygge videre på, sier styreleder ved NHS Anne Kathrine Fossum. Hun merket seg også at administrasjonen høstet mange lovord.
Hans Erling Moholt fra Landslaget for Nordlandshest/Lyngshest understreket NHS sin rolle som overordnet myndighet og som paraplyorganisasjon for alt hestehold i Norge. NHS som kompetansesenter innbærer at NHS tar et nasjonalt ansvar på områder som hesteavl, og skolering av både folk og hester. Han trakk spesielt fram den positive utviklingen på utdanningssida der flere utdanningstilbud og kurs gir høgskolepoeng.
Arne Ødegård fra Norsk Hesteeierforbund gjentok behovet for at NHS må være et tydelig og sterkt talerør mot myndighetene. Samtidig trakk han fram yrkesutdanninga som avgjørende. Det årlige oppdretterseminaret for travsporten er et vellykket prosjekt, sa Ødegård.
Tina Dale Brauti fra Det Norske Travselskap sa at hennes organisasjon ønsker å delta mer aktivt i den neste strategiplanen for NHS. Hun understreket behovet for kvalitetssikret utdanning av travtrenere, montéryttere og stallfolk som viktige arbeidsoppgaver for NHS. Å få på plass en elektronisk hestejournal som kan nyttes av alle hesteraser er vesentlig, i tillegg til at NHS og DNT sammen burde se på et opplegg for omskolering av travere.
Carsten Sørlie fra Norges Rytterforbund var opptatt av å sikre en yrkesrettet utdanning. Han trakk fram betydningen av at hesteforskningen, som nå er styrket betydelig gjennom den svensk/norske avtalen, må drive med relevant forskning for stifterne. Sørli så for seg at NHS i større grad enn nå kan bli et sted der stifterne kan henvende seg i faglige spørsmål. Han stilte i tillegg sprøsmålstegn ved hvilken type jobb studentene med bachelorgrad i hestefag skal ut i når de er ferdige. Han i etterlyste samtidig en dialog mellom NRYF/NHS og Universitetet for Miljø-og Biovitenskap rundt dette.
Søren Pedersen fra Norsk Jockeyklub åpnet med å gi honnør til direktør Vegard Thune og adminsitrasjonen ved NHS for å bidra til å styrke samholdet mellom hesteorganisasjonene i Norge.
Han trakk fram hesten må fremmes i Norge gjennom kultur, samfunn og omdømme- i tillegg til forskning.
Asle Kirkevoll fra Hest i Turistnæring etterlyste lik behandling av hestenæringa i alle fylker.Han understreket at en felles godkjenningsordning av ulike hesteanlegg som det nå arbeides med blir lagt til NHS på Starum. En slik ordning vil være med på å sikre profesjonalitet i tilbudet utad. Han ønsket også å få satt igang et arbeid med at hesten får status som myk trafikant, slik som man har gjennomført i Frankrike der det finnes 1 million hester. En statusendring i tafikken vil gjøre det lovlig for hester å ferdes på gang-og sykkelstier, noe som er forbudt idag.
Alf Kjetil Andresen fra Norsk Varmblod var opptatt av avl og god utdanning av varmblods ridehest, og fokuserte på drift, samhandling og internasjonalt samarbeid. Han var også opptatt av framtida til dommerutdanninga. Andresen var fornøyd med hjelpen organisasjonen har fått på enkelttiltak, men etterlyste mer samhandling på fundamentet.
Grete D.Lyngstad fra Norsk Ponniavlsforening etterlyste mer oppmerksomhet mot de importerte rasene. Hun foreslo at hver stifterorganisasjon sender inn en årlig kort rapport om status for å styrke kommunikasjonen og samtidig gi stifterne mulighete til å lære av hverandre. Hun mente også at NHS burde engasjere seg i kursing i bruk av hest innenfor det landsomfattende prosjektet "Inn på tunet".
Ole Hvamstad fra Hest og helse ønsket mer fokus på forskning som dokumenterer bruk av hest i helsesammenheng. Han anbefalte også at NHS oppretter en egen kurs-og oppdragsenhet. Hvamstad og hans organisasjon opplyste at de arbeider med at deres egne kurstilbud skal oppnå godkjenning i det statlige organset NOKUT.
Stein Bentstuen fra Landslaget for dølehest sa at ansvaret for de særnorske hesterasene må heves over festtalene. Han ønsket et løft for å markedsføre de særnorske rasene, og trakk blant annet fram dårlig pressedekning av hingsteutstillinga på Stav. Han så også for seg at en del av markedsføringa burde kommet gjennom aktiv bruk av de særnorske rasene i NHS sine utdanningstilbud. Han advarte sterkt mot at 200 fødte føll år år er smertegrensa for å ha en bærekraftig utvikling av dølehesten. Kommer man under det vil det være snakk om bevaringsavl. Benstuen trakk dessuten fram at overanttingskapasiteten ved NHS setter begrensinger for aktiviteter på Starum, og at dette må løses.
Kristian Bakken fra Norges Fjordhestlag mente at en del av oppgavene som idag ligger under NHS kan delegeres til de regionale hestesentrene. Han mente NHS hadde tatt et tydelig ansvar i forhold til avl, men etterlyste et større engasjement i forhold til markedsføring og bruk. Bakken ønsket felles kurs på tvers av hesterasene.
Per Kolnes fra Norsk Islandshestforening mente at samarbeidete mellom de ulike hesteorganisasjonenen fungerer bedre idag enn tidligere. Han kommenterte det antatte hestetallet i Norge på 60 000, og mente dette måtte være feil, noe som bær være en oppgave å utrede nærmere for NHS. Han kommentert veksten i sin egen forening der man har jobbet meget godt på avlssida, og mente at andre raseorganisasjonener kunne ha en del å lære her.
