FAQ – Ofte stilte spørsmål om Kortison/Glukokortikoider

• Hva slags substans, hvordan virker de?

Glukokortikoider (GK) er de mest potente og brukte betennelsesdempende (antiinflammatoriske) legemidlene. I dagligtale omtales gjerne glukokortikoider som ”kortison”. GK brukes ved behandling av sjukdommer både hos mennesker og hos mange ulike husdyrarter. I høyere doser vil disse legemidlene også hemme immunforsvaret (immunsupprimerende). Høye doser og langvarig og/eller gjentatt behandling kan gi betydelige bivirkninger.
 GK kan gis på mange ulike måter. For eksempel som tabletter eller som injeksjon i kroppen. Det er også vanlig at GK gis lokalt, for eksempel som injeksjon i ledd, i salver i øye og ved hjelp av inhalator i luftveiene. 
Glukokortikoidbehandling er en av de vanligste behandlingsformene ved betennelsestilstander i hestens ledd. Ved å behandle i ledd, reduseres de generelle bivirkningene som kan oppstå når disse legemidlene gis ”i kroppen”.

• Er alle GK like langtidsvirkende, og kan de spores like lenge?

GK som er beregnet til bruk i ledd er alle formulert som såkalte depotpreparater, dvs. de absorberes seint fra leddet og utskilles langsomt. Det er en viss forskjell mellom de ulike GK med hensyn til denne depoteffekten. Vi vet at metylprednisolonacetat (Depo-Medrol) har svært langvarig effekt og kan spores lengre enn de andre GK som brukes til leddinjeksjon på hest.
Det er en klar sammenheng mellom den totale mengden GK som brukes, og den tiden det tar før legemiddelet er eliminert (utskilt) fra kroppen. Dette er årsaken til at man må forlenge karenstiden ved injeksjon i flere ledd og ved bruk av høye doser. 

• Hvilke GK brukes til hest i Norge?

Det finnes kun ett GK preparat som er godkjent av legemiddelmyndighetene til bruk på hest i Norge. Det er dexametasonisonicotinat (Vorenvet). Dette legemiddelet kan ikke injiseres i ledd. Ved injeksjon i ledd hos hest i Norge brukes hovedsakelig betametason (Celeston Chronodose), metylprednisolonacetat (Depo-Medrol ) og triamcinolonacetonid (Kenakort ). Disse legemidlene har kun markedsføringstillatelse til bruk på mennesker, men veterinærer kan under visse forutsetninger bruke slike legemidler til dyr.

• Finnes det alternative medisiner/behandlinger/preparater?

Alternativet til leddinjeksjoner med kortisonpreparater er injeksjoner i leddene med hyaluronsyrepreparater (”Hanekam”) eller såkalte PSGAGS (Adequan og lignende).
Hyaluronsyre kombineres ofte med kortisonpreparater. Dersom man injiserer slike preparater i ledd uten samtidig å injisere GK blir karenstiden vesentlig kortere (14 dager).

• Har andre land fått en liknende situasjon etter at analysemetodene ble forbedret?

Forbedrede analysemetoder er innført på de aller fleste europeiske dopinglaboratoriene som analyserer prøver fra hest. I begynnelsen resulterte dette i mange positive dopingprøver blant annet i Frankrike. Informasjon til veterinærene om å justere bruken av kortisonpreparater (lavere doser, færre ledd injisert) og informasjon til trenerne har redusert antall positive saker vesentlig. 

• Hva er karenstid og hvordan er den beregnet?

Karenstid er minimumstiden det må gå fra hesten behandles til den kan starte igjen. Karenstiden beregnes fra avsluttet behandling til kl 12.00 på konkurransedagen.
Når det gjelder leddinjeksjoner med GK i ledd, bursa eller seneskjede, er de anbefalte karenstider basert på at det brukes erfaringsmessig etablerte doser av slike legemidler i ett eller to ledd. Dersom veterinær velger å bruke høyere doser eller injisere i flere ledd eller bløtvevsstrukturer, bør karenstiden forlenges. Det er den enkelte veterinærs faglige skjønn som må ligge til grunn for slike vurderinger.
Det bør understrekes at de kortsonpreparatene som brukes til injeksjon i ledd hos hest ikke har såkalt markedsføringstillatelse til dyrearten hest, og at det mangler eller er ufullstendige opplysninger om utskillelse hos hest. Det påhviler derfor veterinærene et utvidet ansvar når det gjelder bruk av slike legemidler (triamcinolonacetonid, betametason fosfat/acetat, metylprednisolonacetat) til hest. Tungtløselige kortisonpreparater (suspensjoner) og spesielt metylprednisolonacetat har langvarig effekt og utskilles over svært lang tid. Metylprednisolonacetat (Depo-Medrol) anbefales ikke brukt til løpshester.

• Hvem kan vurdere om karenstid på 28 dager er nok når min hest blir behandlet med GK?

Veterinæren har de faglige forutsetningene for å bruke legemidler på en riktig måte og etter de reglene som både myndigheter og sportsorganisasjonene har gitt. Behandlende veterinær har i følge Dopingforskriften plikt til å gi hestens trener opplysninger om behandlingens rettsvirkninger.  Veterinæren har et særskilt ansvar når legemidler som ikke er beregnet til dyrearten (hest) brukes. Veterinærene er gjort kjent med at høye doser og eller injeksjon i mange ledd må føre til lengre karenstid. Det er derfor den behandlende veterinær som må sette en tilstrekkelig lang karenstid etter slik behandling.

• Hvorfor kan man ikke vedta grenseverdier for GK på samme måte som for andre legemidler til hest?

I dag finnes det grenseverdier for mange legemidler som er beregnet til hest, som for eksempel flunixin (Finadyne) og fenylbutason (Artrizin/”bute”). Disse grenseverdiene er fastsatt på grunnlag av vitenskapelige metoder der forutsetningen er at det er en sammenheng mellom konsentrasjonen av legemiddelet i blod (eller urin) og på virkningsstedet (for eksempel i et ledd). Disse grensene er satt slik at konsentrasjoner av legemiddelet under denne grensen kan regnes som ”irrelevant” eller uten virkning.
For legemidler som er gitt lokalt (for eksempel kortison depotpreparater i ledd) er det ingen direkte sammenheng mellom effekten i leddet og den konsentrasjonen man måler i blod eller urin. For disse preparatene vet vi at de kan ha effekt i leddet vesentlig lengre enn man kan påvise virkestoffet i blod eller urin.

• Er bruk av GK unødvendig eller ”juks”?

Kortisonpreparater er viktige, nødvendige og gode legemidler for å behandle visse typer vanlige leddlidelser hos hest. Når man måler små mengder glukokortikoider i en urinprøve kan man ikke vite om hesten er behandlet for lang tid siden, eller om den positive prøven skyldes at en liten dose er injisert i et ledd for kort tid siden. Det skal kun en lav dose til for å oppnå smertelindring i en kortere periode.
Dette er også bakgrunnen for at det ikke kan innføres ordinære grenseverdier.  Vi vet ikke i dag nøyaktig hvor lav dosering i leddet som skal til for at det likevel skal ha virkning, men vi vet at den er svært lav

• Hva er dyrevern i denne sammenheng?

Grunnprinsippet i norsk og også europeisk dyrevelferdslovgivning er at hester skal konkurrere bare når de er friske og ikke påvirket av legemidler eller andre substanser/metoder.
Å bruke dyrevern som argument for at hester må medisineres ofte for å gjennomføre løp er å blande inn økonomiske argumenter med dyrevelferdsargumenter. Selvfølgelig skal hester behandles når de trenger det, men de skal også få tid til nødvendig restitusjon før de starter igjen. Når de starter etter en behandling skal de ikke være påvirket at legemiddelet.

• Hvorfor helsekort?

Dopingforskriften §6 samt DNTs dopingreglement ,vedlegg 2 , pålegger trener å ha fullstendige, korrekte og tidfestede opplysninger om de behandlingene hesten har fått ført inn i hestens helsekort, og at helsekortet alltid skal være til stede når hesten kommer til start. Helsekortet er viktig dokumentasjon på de behandlingene hesten har fått, og alle behandlinger siste 3 måneder blir ført over i doping protokollen eller det tas en kopi av helsekortet, når det tas ut dopingprøve. En evt. positiv prøve for et stoff i samsvar med dokumentasjon av behandling der karenstiden er overholdt, vil bli behandlet annerledes enn påvisning av et stoff som det ikke er oppgitt at hesten har fått tilført. Derfor er føring av helsekort også svært viktig dokumentasjon for treneren selv. Det er krav om dokumentasjon av alle behandlinger i de fleste europeiske travsportsorganisasjoner, enten i form av en behandlingsjournal på stallen eller helsekort som i Norge. Disse journalene er viktig dokumentasjon hvis det skal utredes en positiv prøve og organisasjonene har fokus på å gjennomføre kontroller for å tilse at dokumentasjonsplikten overholdes.

• Hvorfor offentliggjør DNT at hesten har avgitt positiv prøve før saken er behandlet?

Tidligere pleide positive prøver først å offentliggjøres når et positivt resultat på B-prøven forelå. Dette resulterte i mange rykter og spekulasjoner. Dette er bakgrunnen for at vi går ut med opplysningene om at positiv prøve er avgitt når Antidopingutvalget har innledet sine undersøkelser og Domskomiteen har suspendert hesten.

• Hvem er Antidopingutvalget?

Antidopingutvalget er et utvalg oppnevnt av DNT og Norsk Jockeyklub. Antidopingutvalget utreder dopingsaker for sportsorganisasjonene. Ekspertene i  Antidopingutvalget gir også sportsorganisasjonene faglige råd.
 Utvalgets sammensetning 2012/2013:
Leder Birgit Ranheim veterinær og farmakolog Norges veterinærhøgskole (NVH)

Sekretær Marit Nesje veterinær og jurist (NVH)

Medlem Arild Lysaker

Medlem Anne Wangen (HVF)

Medlem Terje Pedersen (DNT)

Ved saker som angår galopp  erstattes DNTs representanter med representanter fra NJ.:Medlem Per Martens, veterinær (NJ), Varamedlem Knut Engan, (NJ).

 • Hva skjer hvis hesten avgir positiv prøve?

Når en hest avgir positiv prøve følger DNT denne prosedyren:
1) DNTs administrasjon varsles av Veterinærinstituttet (VI) om at A-prøven er positiv, VI varsler deretter snarest mulig DNTs antidopingutvalg (ADU) som starter sine innledende undersøkelser.
2) B-prøve sendes til laboratoriet for verifisering.
3) DNTs administrasjon gir hesten startforbud inntil resultat av B-prøven foreligger (2-3 uker).
4) Når ADU har utført sine innledende undersøkelser offentliggjør DNT at det foreligger en positiv dopingprøve.
5) Ved negativ B-prøve oppheves startforbudet av hesten. Ved positiv B-prøve må negativt resultat av ny prøve (C-prøve) foreligge, før startforbudet kan oppheves. Denne prøven skal betales av hestens eier/trener.
6) Når ADU har utredet saken, sendes den til DNTs styre som avgjør om saken skal anmeldes til DNTs domskomité, som er DNTs dømmende organ.
7) DNTs domskomité avsier dom i saken.
8) Alvorlige brudd på forskrift om forbud mot doping av hest skal meldes til Mattilsynet.