Viktigheten av god grunntrening på unghester var et av temaene for dagen. - Det er viktig med en god skrittegange som "bærer" skikkelig før man øker farten, slik at hesten er sterk nok til å tåle treningen.
Han påpekte at løsdrift og mye utegang fra første dag var viktig for at skjelettet til unghestene skulle bli så sterkt som mulig. I en undersøkelse fant man ut at en kort sprint ( 82m) hver dag styrker skjelettet, da spesielt de lange rørbeina. Derfor kan mye utegang være avgjørende for utviklingen hos mange unghester.Tilstrekkelig med kalk gir også unghestene bedre beinkvalitet.
Ved overgang til trening/ temming, anbefalte Lindholm to måneders skritt/ svært rolig trening, slik at skjelettet fikk en nødvendig tilpasning.
- Skjelettet reparerer ikke seg selv de første to månedene under trening, kollargenet resorberes altså fortere enn det fornyes, ble det forklart. Deretter kan fart og intensitet økes gradvis.
- Vi bør bli flinkere til å profesjonell hjelp når føllene kommer til verden. Ser man at et føll har noen eksteriøre avvik, er det viktig å korrigere dette tidlig. Svært mange avvik kan lett korrigeres.
Etter en ukes levealder kan man gå i gang å raspe høvene og gi føllet hjelp. Etter to måneder har skjelettet stabilisert seg mer, og det er vanskeligere å få et vellykket resultat.
Det ble også gitt en kort gjennomgang av eksteriør, tannpleie, ryggproblemer, overtrening, pulsmåler og laktatmålinger og behandling av bl.a ledd.
- Det som er avgjørende for hestens fremtid etter en behandling, er at man gjør nødvendige endringer i trening og andre forhold som kan hindre skaden i å komme tilbake, var Lindholms klare beskjed til forsamlingen.
Stefan Melander ble nevnt som eksempel på en trener som bevisst lar hestene sine få nødvendig hvile i stedet for å behandle med kortison. En sjelden gang kan det være nødvendig å hjelpe hesten med kortison, men ofte hjelper det om den får litt antiinnflammatorisk, og deretter nødvendig hvile, slik at den blir frisk igjen. Når hesten går løp, er det nesten tomt for leddvæske i leddene. Det kommer umiddelbart tilbake etter at økten er over. Det som skjer ved betennelse, er at leddvæsken blir for tynn og har ingen effekt. Man KAN altså i mange tilfeller ha samme effekt av å la hesten få fri i tre uker, slik at overbelastningen blir borte og leddvæsken blir normal igjen.
Noen stilte spørsmål:
Hvorfor blir mange hester halte i løp?
- Jo, når hesten blir sliten bøyes kodeleddene flere grader utover det som er normalt. Det gir hesten en krevende gange, som ofte fører til skader, som for eksempel halthet.
Den beste måten å få ned melkesyrenivået på?
- Definitivt jogg! Skritt fungerer ikke bra. Da forbrukes svært lite melkesyre. Etter løp og harde treningsøkter bør hesten jogges godt ned.
Beste oppvarming før løp?
- Vi ønsker oss mer forskning på dette området. Jeg mener at dersom hesten skal varmes opp før løp, bør det gjøres i svært rolig tempo. Leie, skritte og jogge.
Vær forsiktige slik at hesten ikke mister for mye væske før løpet. På en annen side, kan mange hester kvikne til ved å bli kjørt noe hurtigere i varmingen. Det setter mer fart på kroppens system. Her må man finne ut av det som passer best for hver enkelt hest.
Hester som sliter mye med krysslammelse, anbefaler jeg alltid å kjøre nokså tøft dagen før løp. Noen ganger også på løpsdagen, slik at de får løst opp i muskulaturen, blir mer avslappet, og vil yte bedre.
Avslutningsvis var Arne Lindholms budskap til travtrenerne at man må fokusere på årsaken til evt problemer hos hesten. - Det finnes alltid en årsak. Det vil være en bedre sikkerhet for dere som trenere om dere benytter dere av en seriøs alternativ behandler sammen med en veterinær.
