Hesten har alltid hatt en spesiell plass i vårt samfunn, historisk knyttet til transport og som arbeidskraft i jordbruk og industri. I dag representerer hesten et viktig bindeledd mellom by og land og gir mennesker i byer og bynære områder muligheten til å knytte kontakten med dyr og det miljøet dyr representerer.
Med mekaniseringen i landbruket falt antall hester til et bunnivå omkring 15 000 på begynnelsen av 1980-tallet. Siden har hestetallet økt jevnt, hovedsakelig innen bruksområdene sport og fritid. Norsk Hestesenter anslår at det i dag er ca. 60 000 hester her i landet. Virksomheter med hest egner seg godt i kombinasjon med andre produksjoner på gårdsbruk, men også som eneste virksomhet. I områder med få andre husdyr er hesten som beitedyr også en bidragsyter til pleie av kulturlandskap.
Trav- og galoppsporten genererer årlige inntekter til hestesporten på om lag 600 mill. kroner fra totalisatorspillet. Hestesport engasjerer mange. Det Norske Travselskap har drøyt 15 000 medlemmer fordelt på mer enn 170 lokale travlag. Norges Rytterforbund har om lag 42 000 medlemmer fordelt på nærmere 400 klubber.
Bruk av hest til ulike former for fritidsridning og turisme har fortsatt et betydelig vekstpotensial. Hesten brukes også i økende grad innen helse og rehabilitering og for læring og mestring, bl.a. innen departementenes Inn på tunet-løft.
Økt omfang av hestehold og bruk av hest på nye områder gir nye kunnskapsutfordringer. Det ble i 2010 etablert et norsk-svensk samarbeid om forskning på hest. Satsingen disponerer ca. 80 mill. kroner i perioden til og med 2014. Prioriterte områder omfatter hestens helse, velferd, reproduksjon, oppdrett, fôring og doping, i tillegg til hestens rolle for mennesket, samfunnet og miljøet.
Stiftelsene Norsk Hestesenter, Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter fungerer som kompetansesentra for hestefag og hestehold. De tilbyr et bredt spekter av kurs og aktiviteter. Norsk Hestesenter ivaretar det nasjonale ansvar for avlsarbeidet på hest generelt og for utdanning av hestefaglig personell, bl.a. ridelærere, travtrenere, galopptrenere og stallmestere. Hvert av sentrene har ansvar for en av de særnorske rasene. Norge har et ansvar for å ivareta de nasjonale hesterasene i henhold til Rio-konvensjonen. Selv om hestetallet i Norge har økt, har det blitt mer krevende å opprettholde en levedyktig bestand av de nasjonale hesterasene.
I tillegg til egengenererte inntekter får Norsk Hestesenter et årlig tilskudd fra Norsk Rikstoto på om lag 23 mill. kroner. For å styrke bevaring og bruk av de norske hesterasene økes tilskuddet til Norsk Fjordhestsenter og Nord-Norsk Hestesenter med 1 million kroner, til totalt 2,867 millioner over statsbudsjettet for 2012. På grunnlag av en utredning i regi av Norsk Hestesenter vil departementet gjennomgå oppgaveportefølje, arbeidsdeling og finansieringsmodell for hestesentrene.
Det er viktig at tilbydere av tjenester med hest gir kunden trygge tilbud av en viss standard og sørger for at dyrevelferden er godt ivaretatt. Norsk Hestesenter har derfor sammen med hestesportsorganisasjoner utarbeidet utkast til en bransjestandard for hestesentre. Departementet mener det er viktig at kompetansen ved hestesentrene på denne måten også brukes til å fremme kvaliteten på ulike typer tjenestetilbud med hest.
Aktiviteter med hest kan være arealkrevende og også skape konflikter i forhold til andre interesser. Det er sikkerhetsutfordringer for hest og rytter knyttet til at hester i stor grad må ferdes i biltrafikken. Et godt forhold mellom hesteeiere og grunneier, og avtaler om bl.a. ferdsel, er av stor betydning. Det er også viktig å inkludere næringsvirksomhet med hest og arealer til rideveier i kommunale regulerings-/arealplaner for å unngå konflikter som følge av økt hestehold. Departementet vil i samarbeid med andre berørte departement arbeide for å synliggjøre og videreutvikle hestens potensial innen verdiskaping, helse, utdanning og som brobygger mellom by og land.
