- Det er en drøm bare å få være med i et slikt oppgjør. Seieren i Prix de Belgique viser at alt er mulig, innleder Darius Tamulevicius, født og oppvokst i Litauen, men bosatt i Norge de siste 13 årene.
- Jeg ble ordnet jobb gjennom nordmenn som hadde gård i Litauen. Jeg jobbet først hos Bengt Solberg, deretter hos Geir Kihle – før jeg de siste ti årene har vært ansatt hos Trond Anderssen. Jeg stortrives, forsikrer den blide stallmannen.
Kompis med Yarrah
Yarrah Boko og Darius Tamulevicius har et nært forhold. De to er aldri sinte eller irriterte på hverandre:
- Kun en eneste gang har jeg vært redd for at han skulle sparke etter meg. Det skjedde på Jarlsberg for noen år siden, men det gikk bra. Yarrah Boko er utrolig snill og humørfylt. Og han er iskald i hodet og lar seg ikke stresse. Nå er det fjerde året på rad at vi er på Frankrike-raid, og Yarrah slapper av og tar livet med stoisk ro. Men det er Pine Chip-blod i ham, så han er «våken» når det trengs!
Mange høydepunkter
Darius Tamulevicius har vært med på alle oppturene – og nedturene – til Yarrah Boko. Han synes det er like leit hver gang det går dårlig. Og han tar det tungt når hesten blir skadet, men heldigvis har han som stallmann fått oppleve mye mer glede enn de fleste kan drømme om:
- Jeg rangerer seieren i Harper Hanovers lopp på Solvalla som den aller største. Der og da ble Yarrah Boko plassert på verdenskartet. Videre setter jeg seieren i Prix de Luxembourg på annenplass, seieren i kvalifiseringen til Elitloppet på tredje – og årets seier i Prix de Belgique på fjerde. De har alle gitt fantastiske minner – og en god slump penger i lommeboka! Jeg får nemlig bonus av Yarrah Bokos eier, Jan-Erik Andresen, og derfor betyr det ganske mye økonomisk at hesten gjør det bra! Jan-Erik er snill. Og det har blitt noen timer på telefon med ham opp gjennom årene. Når jeg er på reise med Yarrah Boko, ringer Jan-Erik daglig. Han er veldig ivrig, understreker den dyktige stallmannen. Han har vært Yarrah Bokos faste oppasser siden hesten kom inn på stallen hos Trond Anderssen som åring.
Franskmennene bestemmer
Darius Tamulevicius har vært jorda rundt på farten sammen med Yarrah Boko. Han melder om store kulturforskjeller:
- I Norge og Sverige kan man legge en slagplan sammen med kusken. I Frankrike kan man nesten bare glemme det. Her nede gjør kuskene som de selv vil; de er mer vriene enn hjemme, selv om jeg synes at Pierre Vercruysse er et hederlig unntak. Man kommer litt med «lua i hånda» her nede! Jeg sliter litt selv utenom travbanen. Jeg er ikke så flink i fransk. Når jeg er på en kantine eller kafè for å spise, er jeg nesten avhengig av at det er bilder av de ulike menyene. Jeg har forsøkt å bestille «i blinde» et par ganger, og da har jeg fått fæl mat. Er det ikke bilder, så bestiller jeg nå konsekvent biff. Den menyen har jeg lært meg!
Fremtiden
Darius Tamulevicius har ingen planer om å etablere seg som egen trener. Ei heller har han planer om å flytte på seg sørover i Europa – selv om klimaet vel må friste etter noen vinteropphold i Frankrike?
- Jeg trives best i Norge. Jeg har slått rot her. Det kunne vært artig å få fram en egen hest som kunne duge internasjonalt, men nåløyet er trangt. Jeg sluker alt av sport på tv, skulle gjerne spilt litt mer basketball selv – det er den eneste hobbyen min – og er i grunnen en fornøyd mann. Jeg er kjæreste med Stine Marlen Bendiksen. I Litauen har jeg søster, mor og far, som alle har det bra. I år får jeg dessuten besøk av moren og faren min. De har jobbet hardt og har ikke hatt muligheten til å besøke meg i Norge tidligere, men nå er begge pensjonister. De kommer til Norge i år. Det gleder jeg meg til.
I perlehumør
Yarrah Boko er i perlehumør foran søndagens Prix d’Amerique. Helsemessig ser alt bra ut. Og stallmannen har en drøm:
- Visst håper jeg at Yarrah Boko skal gå helt til topps, men i så fall må han få et snilt løp. Han vinner ikke Prix d’Amerique fra tet. Hesten er uansett minst like god bakfra som fra tet, så jeg håper på ryggreise. Det er forresten en helt annen påkjenning for hestene å starte her nede. Når Yarrah Boko starter i knalltøffe løp i Skandinavia, pleier han å trenge en dag på å komme til hektene. Her nede trenger han to. Prix d’Amerique blir en ekstrem fysisk påkjenning, men jeg drømmer om topplassering. Når løpet går, så står jeg min vane tro ved bommen. Jeg vil ha kortest mulig vei til hesten både når han skal starte og når han kommer inn etterpå. Jeg er vanligvis iskald, men søndag kommer pulsen til å bli høy, avrunder Darius Tamulevicius, som på spørsmål om hvem som blir hovedmotstander svarer kontant:
- Ready Cash.
