På slike konferanser er det i hovedsak tre typer erfaringer man får:
-Ny læring / ny informasjon / innspill som vi kan ta med oss hjem for videre vurdering
-Bekreftelser på vår måte å drive travsporten
-Hvordan vi ikke skal ha det, dvs at enkelte land har andre former på sin virksomhet enn hva som er aktuelt i Norge
Irland
Det har tidligere i vinter blitt rapportert om den store endringen som er på gang i Irland med overgang fra pacers til travere. Antallet kjøpte franske hester er øket fra 120 til 200 hester. Irland får mye støtte og hjelp fra det franske forbundet. I travsammenheng er Irland fortsatt et svært lite land, men slik utviklingen går, så er det ikke utenkelig at det er mulig å selge norske travhester innen overskuelig fremtid. I Storbritannia følger man tett hva som skjer i Irland for å vurdere om de skal foreta samme grep.
Sør-Afrika
Travsporten hadde et form for gjennombrudd i 2009 (med støtte fra Sverige), hvor travløpene fant sted på en galoppbane med gress som underlag. Trav ble raskt så populært at eierne av galoppbanen ikke ville leie ut banen til travet. En del entusiaster, men de sliter med å få til en økning. En del av travhestene er importert fra Sverige.
USA
Fordelingen pacers og travere er nå ca 83 % og ca 17 %. Starthestene starter ca 16,5 ganger pr år, dvs omtrent det dobbelte av hva vi gjør i Norge. Til tross for høye hesteeierpremier i USA, så har antall starthester falt jevnt og trutt de siste 10 årene.
Amerikanerne mener at målbevisst avlsarbeid er en viktig faktor for vesentlig økning i startprosent for 2-åringer og 3-åringer (fra ca 35 % for 1990-årgangen til ca 46 % for 2011-årgangen).
Microchip
Norge har i en del år hatt ordningen med microchip av travhestene. Store travland som USA, Australia og Sverige har ikke dette pr i dag, men alle ønsker å komme i gang. Sverige er i gang med oppstarten. Vår type micro chip er såkalte 1.generasjons passive chip. Frankrike er i gang med å vurdere bruk av 2.generasjon chip som kan ta mye mer informasjon, og som kan være aktiv, dvs sende informasjon og ikke bare for avlesing.
Definisjonen av ordet «oppdretter»
I Europa er grunnprinsippet at den som eier moren når føllet blir født, er den som er oppdretter. I USA er det den som eier moren når den blir bedekt. I Australia er det den som betaler bedekningen, uansett om vedkommende er registrert som eier av hoppa. Det var ingen europeiske land som ønsket å endre grunnprinsippet som benyttes i Europa.
Embryo transfer
I Europa gjelder prinsippet om «en hoppe, ett føll i ett år», men unntak av naturlig fødte tvillinger.
I USA er embryo transfer noe på tilbakegang, særlig fordi markedet mener at hester som er tilkommet i form av embryo har svakere resultater enn forventet.
I Australia er man svært liberale for tiden, og lovgivningen i landet virker utilstrekkelig. En professor holdt et foredrag hvor hans grunnholdning er: «Hvorfor skal en hingst kunne spre sine gener over hele verden i 100-300 insemineringer pr år, mens en kjempegod hoppe kun kan ha et føll?». Man ser for seg at en hoppe kan ha tre avkom samme år (ved hjelp av surrogatmødre), og at samme hoppe kan være gravid på nytt før de tre første føllene er født. For europeiske land er ikke embryo interessant, men det er viktig å følge med på det som skjer.
Under samme tema fremkom det at ingen land aksepterte kloning, og heller ikke utvelgelse av kjønn på et tidlig stadiet.
