Følg med på denne gjennomgangen å se hvordan den norske travsporten har utviklet seg i 2016. Det er mange slides som viser på en positiv trend hvilket fører til at vi kan og bør se positivt på fremtiden innen norsk travsport.
Slik alle kan se i diagrammet har nedgangen i fødselstallene siden 2009 nå endelig stoppet opp. Tallene som her presenteres for 2016 er ikke heller endelige, fortsatt vil det komme inn noen fødselsmeldinger for hester født i 2016. Bedekningstallene fra 2016 peker også på att fødselstallene for 2017 vil bli omtrent som i 2016, eller kanskje litt bedre. Det betyr at vi kan se et lys i tunnelen for fremtiden. Enda er det viktig å tenke på, at når hestene født fra 2012 og senere skal være basen i hestepopulasjonen, da vil dagens 485 løpsdager bli vanskelig å opprettholde. Spesielt ikke hvis vi ikke importerer flere hester eller får våre egne hester til å starte oftere. Utfordringen blir tøff.
Nå er det siden noen år tilbake fritt frem til å importere også vallaker til Norge. Noen stor økning har dog ikke skjedd i totalen. Det er mellom 230-270 nye hester som tas til Norge hvert år, de aller fleste er varmblods. Men man skal også si at det er masse muligheter ved å kjøpe ferdige løpshester, å melde til løp i Norge. Noen gode eksempler i det siste er Stan Libuda, Chatain, Valokaja Hindø, m.fl. Norsk travsports fremste satsingsområde er egenproduserte, norskfødte løpshester, men vi trenger også importer. Og her er det som sagt mange muligheter for de som ønsker.
Slik dere ser av diagrammet har norskfødte hester forbedret sin status over tid. De siste to årene har eksporten økt betraktelig. Det finnes både positive og negative saker å si om det. Det er positivt at våre hester er attraktive, ikke minst på auksjoner, men i tider med hestebrist trengs også hestene på hjemmeplan, til å fylle våre egne løp. Spesielt er det kaldblods som økt i popularitet blant fremst svenske kjøpere. Her må vi følge med på utviklingen, slik at forholdet mellom eksport og import er i god balanse.
En rask titt på denne tabellen viser at norsk travsport på kun fire år har mistet ca. 1 000 løpshester! Dette er alarmerende, men også ventet. De fallende fødselstallene siden 2009 har skapt denne virkeligheten. Man kan også se at det er blant varmblods-hestene det store fallet ligger, mens de kalde holder seg ganske stille. Dessverre peker prognosene på at vi i de kommende to-tre årene kommer til å fortstt miste starthester. Norsk travsport må stille om, bruke eksisterende materiell så bra som over hodet mulig, og sikre overføringene til sporten. Hver født travhest er viktig, hingst, vallak og hoppe.
Fyllingsgraden i norske løp gikk opp i 2016. Det var en glad signal, til tross for at vi mistet seks prosent starthester. Vi kan også se at hestene i 2016 gjorde flere starter per starthest, og det er veldig viktig i den tid vi nå er inne i. Når antallet fødte føll blir lavere må dette kompenseres ved at vi kan få hestene til å holde lenger og starte mere. Da kan vi levere spilleløp til NR som sikrer overføringer tilbake til sporten. Denne jobben må fortsette. Til-start-kurser for alle hester på alle baner er med å hjelper til. Samtidig er også en maksimal løpsutskrivning et viktig verktøy. Gode baneprofiler/underlag og rimelige premier, også til de som slutter på 5.6.7.-plass er andre viktige faktorer.
Til tross for at fyllingsgraden ble forbedret i 2016 minket antall totoløp med ca. 250. Det var en beregnet nedgang, dersom vi måtte kompensere for en sterkt fallende hestepopulasjon i de siste to-tre årene. Å kjøre åtte løp per løpsdag på hverdagstravet har vist seg å være en tilpasset "formel", da kan vi holde oppe trykket og levere fyldige felter. Men hvor lenge går det? Løpsdager med både V65- og V5-spill kan ikke arrangeres uten minst syv løp, og det er muligens neste skritt, hvis vi ikke lykkes å få flere av våre ustartete hester til å komme ut i banen. Eller at hver hest kan gjøre en start mere per år. Men det er gjerne for mye å kreve ? Det viktigste for DNT og NR er til syvende og sist å klare å arrangere så mange egne, norske løpsdager som mulig. Det er de vi tjener mest på. Og det er her vi må gjøre alt for å holde oppe produksjonen, så lenge som mulig.
Her ser vi at det ikke uventet er kaldblodsrasen som fyller løpene best. Til viss del beror dette på at mange av kaldblodsløpene skreves ut med tillegg, da blir det flere løp med mer enn 12 hester, det er jo naturlig. Men nedgangen i varmblodsløpene er dessverre litt for stor på lang sikt, og det begynner å bli kritiske nivåer her. I de siste fire årene har kaldblods-hestene økt avstanden til den andre rasen ganske mye.
Når kullene blir mindre er vi avhengige av at de hestene som vel er blitt født, kommer til start. Og startprosenten måles derfor nøye. Her ser vi at de tiltak som er blitt gjort i de siste årene har hatt god effekt. De to siste årene har vist rekordtall. 2015 var fantastisk, med over 50 prosent for varmblods. Vi når ikke helt opp i 2016, men sammenlignet med årene bakover er 2016 et meget bra år. Vi har satset på lavterskeltilbud for de svake, vi har optimalisert unghestserieløpene i terminlisten og vi har innført 5 000 kr i sistepremie i alle DNTs Unghestserie-løp. Dette sammen med til-start-arrangementer har laget rekordtall. Banene har også jobbet veldig bra i de siste årene med å coache og hjelpe trenere å få hestene til start. Kjempepositivt !
Med så bra tall fra 2015 var det nesten nødt til å gi rekordnivåer også året etter, som fireåringer. Og det stemte. Aldri har vi sett så sterke tall vedr. startprosent for 4-åringer, for begge raser. Oppgangen fra 2015 er veldig stor, spesielt for kaldblods. Og som er sagt tidligere, vi er nødt til å få ut hestene på banen, når de bare blir færre for hvert år. Denne jobben må selvfølgelig fortsette også i årene som kommer.
Premienivået for 2016 lå på 2008 års nivå. Dette er selvfølgelig et for lavt nivå. Etter en nedgang i 2014 med mere enn 20 millioner kr. har sporten fått en litt økt tildeling for hvert år. Men det er viktig med en sikker og holdbar økt overføring til formålet i årene som kommer. For at dette skal kunne skje kreves en stor jobb, høyere omsetting og at de riktige grep og beslutninger tas.
Satsingen på norskfødte hester kan idag, med fasit i hånd, sies å ha vært og være riktig. Ambisjonen om at 20 prosent av alle premiemidler for varmblods skal være forbeholdt NF-hester er innfridd for lenge siden.
DNTs Sportsplan 2015 pekte tydelig på hoppenes posisjon i norsk travsport, og viktigheten av økt inntjening til hoppene. Måltall om at 40 prosent av premiene skal komme hoppene til del har dog ikke blitt innfridd. Vi klarer å øke takten/farten men det går dessverre langsomt, noen prosenter per år, men ikke mye mere. For å få bruk for de hopper som blir født må de ha gode vilkår i løpsbanen, i det nærmeste like gode premier som hingstene og et bra tilbud av løp. Da blir også hoppene bra betalte på auksjoner, blir trent systematisk, og tatt være på, innen de er klare for avl. DNT og banene kommer ikke til å gi seg før vi ser at hoppene tjener 40 prosent av premiekaken.
I DNTs Sportsplan 2015 diskutertes også de ulike distansene. Flere stayerløp og mindre sprintløp, var ambisjonen. Sprintløp er med å lager skader/problemer og stayerløp gir tvertimot holdbare hester, det var beskjeden fra mange som hadde synspunkter rundt dette tema. Vi har klart å minke ganske mye på sprintløpene, men i praktikken ikke klart å øke antall stayerløp så mye som vi hadde håpet. Når trenere responderer negativt må DNT og banene være forsiktige med å skrive ut for mange stayerløp. Men vi er fornøyde med de flotte stayerløp som kjøres i V75 med jevne mellomrom, og håper at de blir flere også i hverdagstravet på sikt.
Ikke minst ønsker seg kaldblodsfolket færre sprintløp, og det har også blitt en realitet i det siste tre årene, med en stor nedgang. Her tror vi at vi har funnet en passende modell for fremtiden, muligens at det er rom for noen prosents økning av stayerløp, begge raser.
Når premiene i det store bildet ligger stille, eller også minsker, samtidig som vi får færre starthester, øker selvfølgelig premiene per starthest i Norge. I 2016 ble det satt rekorder, for begge raser. Dette er så klart positivt, får du frem en starthest så er muligheten stor for at du skal kunne ta del av premiekakan. DNTs ambisjon og mål for fremtiden er dog at hele premienivået skal kunne få seg et løft, det er hele hestenæringen avhengig av.
Slik man kan noterte på andre diagrammer er antallet kaldblodige starthester økende. Tallet fra 2016 er det høyeste for kaldblods siden 2007.
Man kan også se at det nesten er en identisk lik fordeling av premier mellom kaldblods og varmblods, som speiler antallet løpshester. En god balanse.
Mens antallet løp totalt sett er til en litt fordel for kaldblodsene.
