Det kalles biomekanikk, og professor Roepstorffs forskning spenner over hele hestesporten. Sammen med sine kollegaer ved Sveriges Lantbruksunversitet i Uppsala har han gjennom hele sin forskerkarriere arbeidet med å skaffe fram kunnskap om hvordan baneunderlaget påvirker hesten. For at en hest skal kunne prestere må underlaget være tilpasset bruken. Samtidig må underlaget være av en kvalitet som ikke truer hestens helse og holdbarhet.
Forskning på sammenhengen mellom underlag og hestens bevegelsesmønster ble brennende aktuelt etter OL i Athen i 2004. Flere spranghester som deltok her måtte avlives i etterkant på grunn av skader, og man mistenkte at skadene hadde sammenheng med baneunderlaget.
Lars Roepstorff har gjennom flere baneunderlagsprosjekter finansiert av Stiftelsen Hästforskning (SHF) bidratt med kunnskap som har resultert i retningslinjer både i Sverige og i en rekke andre land. Det internasjonale ridesportsforbundet (FEI) har tatt til seg forskningen og utarbeidet standarder på store stevner. Derfor har Lars Roepstorff vært en viktig brikke for utvikling av sprang-og dressurbanene under f.eks. OL i London og Rio.
Tidligere "synsing" er blitt erstattet med objektive målinger både innen ryttersport og travsport. For få år siden utviklet Lars Roepstorff en mekanisk hov som nå er flittig brukt i hestesporten. Den måler fem ulike områder: ytefasthet (det øverste topplaget), demping, elastisitet, grep og enhetlighet (at det ser likt ut over hele banen).
På bakgrunn av den store nytteverdien som Roepstorffs forskningsresultater har vist seg å ha, bestemte styret i Stiftelsen Hästforskning tidligere i sommer å tildele han prisen "Årets hesteforskningsprosjekt 2017". Prisen består av et diplom og et reisestipend på 25 000 kr.
Overrekkelsen skjedde under Klasseløpshelga på Bjerke travbane, og det var styremedlem i SHF, Anne Kathrine Fossum, som overrakte prisen. I forkant av prisoverrekkelsen holdt Lars Roepstorff et foredrag som var åpent for alle som var samlet på Bjerke på søndag. Med var også hans kollega Calle Johansson som bistår på travsiden når den mekaniske hoven fraktes rundt for å skape mer skånsomme baner.
Det var stor interesse for å høre på Roepstorffs foredrag, og flere ytret ønske om å få benytte den mekaniske hoven for undersøkelser og målinger ved norske travbaner.
Se filmen som ATG har laget om Stiftelsen Hästforskning og den mekaniske hoven
OM STIFTELSEN HÄSTFORSKNING:
Norge og Sverige samarbeider om hesteforskning. Fra norsk side bidrar følgende aktører med midler:
Norsk Rikstoto/Norske Hestesenter, Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Les mer Stiftelsen Hästforskning her.
