Tidligere i år utførte veterinærer fra Veterinærhøgskolen, NMBU og Bjerke Dyrehospital et samarbeidprosjekt som hadde som formål å vurdere en ny markør (troponin T) på blodprøve som gir spesifikk informasjon om skade på hjertemuskulaturen. Troponin T er ansett som den mest pålitelige markøren for å avdekke hjertesykdom på mennesker.
Hos hest er en annen markør (troponin I) mest brukt, men fordi det er flere måter å analysere denne prøven på er det vanskelig å sammenligne resultater fra publiserte studier. For troponin T derimot, er det kun en måte å analysere denne blodprøven på noe som gjør sammenligning og tolkning lettere.
Denne testen er ennå lite brukt hos hest, og det er derfor noe usikkerhet rundt hva som er å regne som normale verdier. For å finne ut av dette var det derfor nødvendig å teste et antall friske hester. Vi vet fra andre studier at det er normalt med en liten stigning i troponinverdier etter en hard fysisk anstrengelse, derfor testet vi friske hester før og etter de hadde gått løp. Studien ville dermed gi et grunnlag for ikke bare å si hva som er normale verdier, men også vite hva som er unormale verdier noe som kan være nyttig i forbindelse med nedsatt prestasjon. Prosjektet var forhåndsgodkjent av DNT ved sjefsveterinær Anne Wangen, og var uten kostnader for eier.
Det ble tatt blodprøver før og etter løp fra over 100 varmblodstravere, alle ved Bjerke Travbane. Hestene gikk forskjellige distanser inkludert sprint, mellomdistanser og lange løp. Både før og etter løpet ble det utført en rask klinisk undersøkelse for å sjekke at de hadde en normal hjerterytme og for å måle pulsen. Blodprøvene som ble tatt ble kun brukt til å måle troponin T.
Prosjektet var vellykket, og det er nå utarbeidet et referanseområde slik at man nå kan med mye større sikkerhet si om hesten har normale eller unormale verdier for denne hjertemarkøren.
Det var også interessant å merke seg i hvilken grad verdiene steg under anstrengelse, og faktorer som påvirket dette. I hovedsak ble det stort sett avdekket kun milde økninger under anstrengelse, noe som også er rapportert hos mennesker. Likeledes var det heller ikke overraskende at verdiene steg mer når baneunderlaget var tungt, og dermed den fysiske anstrengelsen større. Det som derimot var noe overraskende var at det var større økninger hos hester som startet sprint (1609m) i forhold til de som startet 2100m og lengre distanser. Etter diskusjon med trenere og kusker ble det konkludert at en mulig forklaring på dette var at på en sprint er det oftere et hardere tempo hele veien i forhold til i de lengre løpene.
Prosjektet ble ledet av veterinærene Constanze Fintl og Ingunn Risnes Hellings som begge ønsker å rette en stor takk til alle hesteeiere, trenere og stallansatte som har bidratt. Veterinærene er som alltid imponert og glade for den velvillighet og hjelpsomhet folk viser, og ikke minst at dette nok en gang er et bevis på hvordan travfolket står sammen for å få til noe som kommer både hesten og sporten til gode!
