Weums Corner

Skrevet av styreleder Knut Weum,  09.11.2018
Artikkelbilde
Weums Corner - Foto; Hesteguiden.com

Da er vi igjen kommet frem til fredag og det er dags for en ny corner.

Uken som er på hell har hatt fokus på tunge saker som statsavgiften, utvikling av prosjekt Bjerke, nye Leangen og forberedelser til høyesterettssak i januar 2019.

På tross av at det ikke kom signaler om avgiftslette i regjeringens statsbudsjett, fortsetter arbeidet i Stortinget for fullt. Det vil komme utspill til uken fra enkelte partier, men på tross av det, er vi ikke i mål. Hvor stort trykk vi klarer å holde mot alle politiske miljøer i ukene som kommer vil danne grunnlag for resultatet.

Bjerke Trav Eiendom er inne i en meget aktiv fase der ferdigstillelse av planprogram har frist 16 november. Et spennende arbeid som tar mye tid, men samtidig meget viktig for travets fremtid. Når denne fasen er avsluttet går vi inn i en ny der vi skal utvikle de travtekniske forholdene på den nye banen.

I Malvik prosjektet har vi nå fått en utredning fra NIBO. Velger her å ta med sammendraget fordi dette kan være det som bringer prosjektet fremover mot vårt mål.

Sammendrag:
Notatet redegjør for utfordringer og mulige løsninger for jordflytting i forbindelse med etablering av nye Trondheim Travbane i Malvik kommune. Notatet er utformet før feltet er detaljkartlagt. Det tas noe forbehold siden lokaliteten ikke er så godt beskrevet. Gården Østre Bjørnstad som er aktuell for jordflytting ligger på en svakt hellende flate som ender i en ravinedal i øst. Arealene har en blanding av myrjord og leirdominert jord. Jordsmonnskart over området viser «svært god» og «god» jordkvalitet. Det er lagt inn som forutsetning geotekniske undersøkelser i området som avklarer vilkårene for en forsvarlig masseflytting inn til eller ut fra området. Jordflytting er et alternativ som ivaretar matjord når utbygging krever beslagleggelse av dyrket eller dyrkbar mark. Målet med jordflytting er å ivareta matproduksjonspotensialet. I noen tilfeller kan produksjonspotensialet også bedres. Det er noen spesifikke utfordringer som må håndteres i en jordflyttingsprosess;

• Masser som er svært vannholdige er ustabile, og aggregater blir fort ødelagt. Våte masser er vanskeligere å håndtere, de har dårlig bæreevne, og aggregatstrukturen blir ødelagt. Vi anbefaler derfor at jordflytting gjennomføres under tørre forhold. En jordflyttingsprosess må ha et romslig tidsvindu til å gjennomføre arbeidet under laglige forhold. Myrområdene som må graves ut der det skal bygges hus vil trolig ikke tørke naturlig før utgraving, men disse massene er lettere å håndtere selv om de er våte. Når myr fjernes vil flomrisikoen i området endres og flomreduserende tiltak kan være nødvendig.

• Deler av torvmassen fra myra vil kunne brukes som innblanding i matjordlaget som skal flyttes for å øke det organiske innholdet og derigjennom bedre dyrkingsegenskapene på det jordflyttede arealet.

• Planteskadegjørere og ugras/svartlistearter må kartlegges og spredning må forhindres.

• Komprimering må unngås. Deler av arealet er bakkeplanert, og har antakelig lavere avlingsnivå enn resten av arealet. Trolig på grunn av innblanding av undergrunnsjord i matjordlaget og komprimeringsskader. Komprimering kan oppstå under transport og utleggelse av massene. Valg av maskinpark til de forskjellige arbeidsoperasjonene er avgjørende for en vellykket jordflyttingsoperasjon. Det er derfor viktig å ha et tett samarbeid med entreprenørene.

• Sjiktene i opphavsjorda må ivaretas separat når den flyttes. Før en starter arbeidet må en ha en plan for massene og arealet som skal bygges opp som nytt jordbruksareal, slik at en vet om en skal hente ut bare ett eller flere av sjiktene (A-, B- & C-sjikt) ved flytting.

• Tilbakestilt areal bør oppfylle muligheter for rotutvikling ned til 1 meter, være steinfritt og moldholdig i A-sjiktet, ha tilstrekkelig vannlagringsevne og være godt drenert. Gitt at man får til jordflytting som håndterer disse beskrevne utfordringene vil de nye arealene kunne bli svært gode. Arealene i dag er en blanding av både «god» og «svært god» matjord, og det bør være mulig å få til et tilsvarende eller større areal med klasse «svært god» matjord.


Prosessen i forbindelse med Tengsareid saken til Høyesterett er fortsatt i fokus og må følges helt frem til saken starter i januar.

I morgen lørdag gleder jeg meg til fint trav hele dagen og muligheter for god sport og høye utbetalinger.

Neste uke vil bli dominert av avslutning av planprogram Bjerke og besøk av stortingspolitikere.

Ønsker alle en god weekend!

 

Hilsen
Knut Weum
Styreleder