2. pinsedag, 30. mai 1955 åpnet Drammen Travbane portene for sin første totalisatorkjøring. Drøye 64, og et halvt år senere er det slutt. Lørdag 21. desember avvikles den siste løpsdagen på 800-metersbanen. En stor epoke i norsk travsport er over.
I slutten av juni i 1928 ble det første norske stevnet med totalisator arrangert på Bjerke. To år senere, nærmere bestemt 20. juli 1930, var det så klart for det første totalisatorstevnet i Drammen. Siden 1899 hadde det vært travkjørt på Marienlyst, og fra 1930 ble det altså også arrangert totalisatorstevner på banen. I 1949 var det imidlertid slutt på Marienlyst da Drammen Kommune hadde besluttet at idretten skulle overta hele området.
Det ble en omfattende jakt etter et nytt område hvor man kunne anlegge travbane i Drammensområdet. Etter hvert landet man på Åssiden som lokalisering for den nye travbanen. Det tok seks år fra det var slutt på Marienlyst til den nye banen kunne åpnes.
Åpnet 2. pinsedag 1955
2. pinsedag 1955 var det imidlertid klart for åpning av den nye banen. Det aller første løpet som ble avviklet var Ludvig Nilsens Minneløp. Løpet ble kjørt til minne om Ludvig Nilsen som ble regnet som banens «far». Han var styreleder i Drammen og Opland Travselskap under byggeperioden, men døde nyttårsaften 1954. Dermed fikk han aldri oppleve å se travløp på banen han hadde lagt så mye energi i og få på plass. Sun Sam og Gunnar Bratberg vant åpningsløpet, og lørdag 21. desember blir også Ludvig Nilsens Minneløp det siste løpet som vil avvikles på Drammen Travbane.
Hverdagstravbanen
På de drøye 64 årene som har gått siden åpningsdagen har det vært mange store opplevelser på banen. Noen tradisjonsrike storløp- og storløpsdager har vært med helt siden åpningen, men gjennom de siste 30 årene har Drammen Travbane markert seg tydelig som en «hverdagsbane». Den intime og gode stemningen i hesteringen, den alltid velpreparerte løpsbanen og det gode premienivået har gjort Drammen Travbane svært populær blant mange. Hans R. Bakken som har vært banens daglige leder de siste 26 årene har summert noen nøkkeltall i forbindelse med avslutningsdagen. Over 64 års drift har gitt noen imponerende tall;
• 2 369 løpsdager er avviklet
• 19 623 løp er gjennomført
• 229 264 starter samlet i alle løpene
• 115 000 hester har startet på banen
• 485 millioner kroner er delt ut i løpspremier til hestenes eiere
• 4,75 milliarder kroner et det spilt mot løp avviklet på banen
St. Hallvardpokalen
Skal man trekke fram høydepunkter fra Drammen Travbane vil det være svært subjektivt i forhold til hvilke perioder av banens historie man selv har fått oppleve. Uansett så har de store navnene i de ulike epoker besøkt banen. Fra 60-tallet finner man Dally Bausen og Jahn Piril i listen over vinnere i St. Hallvardpokalen, et løp som forøvrig har vært med helt siden åpningsåret. På 70-tallet finner man blant annet Dally Sjurson, som også ble trent på banen. Vintilla var der. Alm Svarten vant St. Hallvardpokalen fem ganger. Bork Rigel vant løpet tre ganger, og Moe Odin underholdt tidlig på 2000-tallet med fire strake seirer. Det er verdt å stoppe litt ved Moe Odins seirer i løpet. Den første av sine fire seirer i St. Hallvardpokalen tok han i 2003. Etter det løpet gikk det faktisk ett år før hestens neste seier kom, og det i det samme løpet. I det året som gikk i mellomtiden var Moe Odin helt nede i kjelleren, og kretsen rundt fryktet at karrieren var over. Derfor var det et svært følelsesladet øyeblikk da han var tilbake på tronen, og den eventyrlige karrerien kunne fortsette.
Ludvig Nilsens Minneløp og Drammen Grand Prix
Ludvig Nilsens Minneløp var altså løpet som både åpnet og vil avslutte kapittelet om Drammen Travbane. Også i listen over vinnere fra dette løpet finner man mange kjente navn som eksempelvis Ekko Lloyd, Prince Royal, Pepino Hanover, Tamin Sandy, Rite On Line, Thai Tanic og Jetstile. Vinneren i 1990 het Rex Rodney. Han besøkte Drammen Travbane også flere ganger i forbindelse med det store løpet på 80-tallet, Drammen Grand Prix. Og nettopp Drammen Grand Prix fra 1987 er et høydepunkt for veldig mange. I selve løpet lå Rex Rodney anonymt plassert i femte par innvendig. Åpning fikk han ikke før i siste sving. «Alle» hadde avskrevet Rex Rodneys sjanser, men etter «tidenes» oppløp var han først. Rex Rodneys fart ned det korte oppløpet den dagen har vært mye diskutert, og de som mener seg å ha kontroll på det klokket han til 1.02 fart de siste 200 meterne. Og når man er innom Drammen Grand Prix må jo også Plumona R.S.’ verdensrekord fra 1983 på 1.14,5 nevnes.
Haakonløpet
Mange andre storløp, ikke minst for unghestene har vært arrangert på Drammen Travbane. Nevnes spesielt bør HKH Kronprins Haakons Pokalløp. Løpet som har gått for 4-årige varmblodshester ble kjørt første gang i 1956. Løpet het den gangen Kronprins Olavs Pokalløp, og har hatt litt ulike navn opp igjennom historien. Løpet har hatt flere vinnere som har fulgt opp med sterke karrierer. Ett av de aller beste utgavene er fra den tiden løpet het Prins Haakons Pokalløp i 1985. Tre senere internasjonale stjerner passerte mål på linje. Hambler F. vant foran Habib og Lord Roy F. På fjerde fulgte den doble klassiske vinner Bonnie Key. På denne tiden holdt løpet internasjonal klasse, og blant annet dukker de to svenske storhetene, Stig H. Johansson og Olle Goop, opp i listen over kusker som har vunnet løpet. Fra midten av 90-tallet ble løpet forbeholdt norskfødte hester. Fra moderne tid kan nevnes vinnere som Tamin Sandy, Thai Tanic, Thai Broadway og Lionel.
2000-tallet
Tidlig på 2000-tallet tilkom noen nye storløp. Arne Sems Minneløp, Benn Orres Minneløp og Ole A. Landaas Æresløp (Ole gikk bort i 2018) var til minne og ære for noen av banens største tobeinte profiler. NM for montèryttere har også vært et populært arrangement blant både publikum, aktive og ikke minst montérytterne gjennom 2000-tallet.
Et annet storløp som dukket opp på 2000-tallet, og fulgte banen en snau 10-årsperiode var DNTs 5-årsløp. Etter hvert fikk løpet en førstepremie som er den aller største som har vært utdelt på Drammen Travbane. En halv million lød seierssjekken også på i 2013 da vi fikk se et travløp som har festet seg på netthinnen til mange. Møtet mellom kaldblodsfenomenet Tekno Odin og den lokale stjernen Gylden Balder ble et heftig oppgjør hvor to «Konger» kjempet skulder mot skulder så godt som fra start til mål over den velvoksne distansen på 2900 meter. At hjemmehåpet Gylden Balder trakk det lengste strået ga også et bidrag til historien. Bent Olav Wigdal deleide Gylden Balder og Pål Sem var trener. Det var deres fedre Olav Wigdal og Arne Sem som var duoen bak en av 60-tallets store slagere på banen, Ekko Lloyd.
Det er mange som er glade i Drammen Travbane, og løpsdagen lørdag 21. desember blir en vemodig dag. Det Norske Travselskap vil benytte anledningen til å takke for innsatsen til alle som har bidratt til at Drammen Travbane har satt så sterke spor i norsk travsport.
