Den siste tiden er det påvist flere tilfeller med utbrudd av kverke på Østlandet. I løpet av helgen har det også kommet informasjon om et mulig utbrudd av Eqvint Herpes Virus (EHV-1), også kjent som abortvirus. Pågående utbrudd av EHV-1 er også kjent fra flere andre land i Europa, inkludert Sverige og Danmark.
KVERKE:
Om kverke:
Kverke er en akutt og smittsom bakterieinfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten, som forårsakes av bakterien Streptococcus equi subsp. Equi.
Sykdommen er klassifisert som en B-sykdom, hvilket innebærer at mistanke eller forekomst skal rapporteres til Mattilsynet umiddelbart. Vær oppmerksom på at den enkelte hest kan oppleve en infeksjon med et mildt forløp, eksempelvis «bare» snørring. Det er likevel svært viktig at sykdommen rapporteres inn for å unngå videre smitteoverføring.
Symptomer:
De første symptomene på sykdommen kan være feber, neseflod, hoste og nedsatt appetitt. Feberen kan så forsvinne i to-tre døgn, for så å komme tilbake sammen med hevelse og voksende verkebyller i hestens lymfeknuter. Det er spesielt kjevegreinslymfeknutene (l.nn. mandibulares) som ligger mellom bakre del av underkjevene som angripes. Men også ørelymfeknuten (l.nn. parotis), som ligger nedenfor ørets feste, og svelglymfeknutene bak svelget (l.nn. retropharyngeales) kan være omfattet.
Smittekilde:
Vanligste smittevei for kverke er dråpesmitte, der smittebæreren skiller ut smittestoff gjennom utåndingsluften, og det friske dyret innånder smittestoffet som slår seg ned i neseslimhinnen eller svelget. Smitte kan også skje via direkte kontakt mellom hester.
Videre kan smitte skje indirekte ved at bakterien blir avsatt på utstyr, eller i krybber, drikkekar, bøtter, fôr, vann eller annet som den friske hesten får i munnen. Smitten kan også overføres mellom hester via oss mennesker.
EQVINT HERPES VIRUS (EHV-1):
Om EHV-1:
EHV-1, også kalt abortvirus, er et alfa-herpesvirus i familien Herpesviridae.
EHV-1 er klassifisert som en C-sykdom i Norge og sykdommens alvorlighetsgrad tilsier at Mattilsynet må varsles ved kliniske utbrudd.
DNT ønsker samtidig å være tydelig på viktigheten av åpenhet rundt alle typer av smittsomme sykdommer slik at vi sammen begrenser smittespredning.
Symptomer:
EHV-1 gir symptomer forenlig med forkjølelse hos hesten, slik som feber, neseflod, hoste, nedsatt appetitt og slapphet. Det er heller ikke uvanlig at hesten fyller i beina (ødem). For drektige hopper kan viruset forårsake abort, eller at fullbårne føll fødes svake og ikke levedyktige.
EHV-1 kan også forårsake nevrologisk sykdom hos hest. De nevrologiske symptomene kan være alt i fra milde i formen, som eksempelvis ustøhet, og til svært alvorlig karakter, som lammelser, apati og vanskeligheter med å reise seg fra liggende stilling. Hestens urinveier kan også påvirkes slik at hesten ikke klarer å kontrollere sin urinering.
Smittekilde:
Vanligste smittevei for EVH-1 er dråpesmitte. Hester med infeksjon i øvre luftveier sprer millioner av viruspartikler når den nyser eller hoster, som igjen innåndes av friske hester. Smitte kan også skje via direkte kontakt mellom hester.
Videre kan smitte skje indirekte ved at bakterien blir avsatt på utstyr, eller i krybber, drikkekar, bøtter, fôr, vann eller annet som den friske hesten får i munnen. Smitten kan også overføres mellom hester via oss mennesker.
Viruset kan elimineres av de fleste desinfeksjonsmiddel.
ANBEFALTE SMITTEVERNSTILTAK PÅ EGEN STALL:
- God hygiene er svært viktig for å begrense smitte:
a) Vask og desinfiser hender ofte og alltid mellom kontakt med ulike hester.
b) Bruk rene klær og støvler, eller engangs overtrekkstøy, når man beveger seg mellom ulike staller.
- Vask alt utstyr mellom hver hest, og vask og desinfiser utstyret etter endt oppdrag/arbeidsdag.
- Begrens trafikk mellom staller, både personell og hester, og begrens antallet personer som har tilgang til oppstallingsområder og hestene.
- God hygiene er alltid viktig, vask hender ofte og bruk gjerne desinfeksjonsmiddel i tillegg.
- Ikke bruk samme utstyr, eksempelvis fôrbøtte, vannkar-/bøtte, børster etc. til flere hester med mindre disse er godt rengjort og desinfisert.
- Hvis mulig, ikke la hesten hilse på andre hester, eller snuse på andre hesters avføring.
VED MISTANKE OM SMITTE:
- Ta kontakt med veterinær!
- Mål temperaturen på alle hestene på stallen morgen og kveld
- Se etter luftveissymptomer som hoste og neseflod.
- I samråd med veterinæren tas nødvendige prøver av hestene i stallen, og andre hester som den smittede hesten har vært i kontakt med.
- Stopp all trafikk av hester ut og inn av stallen inntil smittesituasjonen er avklart.
- Hold smittet hest i isolasjon. Personer som håndterer denne hesten må skifte klær og vaske og desinfisere hender før de er i kontakt med andre hester eller mennesker.
- Dråpesmitte spres også via luften, og det anbefales derfor en sikkerhetsavstand på ca. 50 meter mellom syke og friske hester når de eksempelvis er ute i luftegården/paddocken.
- Vær åpen om alle situasjoner knyttet til mistanke om, eller påvist smittsom sykdom. Det vil kunne forhindre videre smittespredning!
VAKSINERING:
Det er mulig å vaksinere mot EHV-1. Vaksinering mot EHV-1 gir dog ikke fullgod beskyttelse mot herpessmitte, og det er heller ikke mulig å garantere for at hesten ikke får den nevrologiske formen for sykdommen. Men en vaksinert hest vil normalt få et mildere sykdomsforløp, i tillegg til at et stort antall vaksinerte hester i en populasjon vil minimere risikoen for smittespredning.
Ved kliniske utbrudd av herpesvirus har det vist seg at det å vaksinere mot sykdommen kan medføre en større risiko for nevrologisk sykdom med lammelser, og det anbefales derfor ikke vaksinering i forbindelse med et utbrudd.
For mer informasjon om dette:
Herpesvirus
Kverke
Dyresykdommer
.jpg&width=180&height=2147483647)
