Løpsbulletinen for mars og april

I fjor høst bestemte Kolbjørn Selmer og Jomar Blekkan seg for å sende Looking Superb til Frankrike. 6-åringen har hele tiden vært god, men i den mye omtalte 2013-årgangen havnet han litt i skyggen av hester som Cokstile, Born In The USA og Ferrari B.R. Og når ikke disse helt klarte å følge opp i 5-åringssesongen sto Evil Enok M.E. og Moni Viking Frem. Men etter søndagens Prix d'Amerique er Looking Superb udiskutabelt den største av dem alle.  

Jean Michel Bazire er mannen som har trent Looking Superb de siste månedene før det store løpet. Det var gjennom seieren i Prix Tenor De Baune på lille julaften i fjor at Looking Superb kvalifiserte seg for årets Prix d’Amerique. Bazire stilte utrolig godt forspent til årets utgave av Frankrikes suverent mest prestisjefylte løp. Selv kjørte han favoritten Belina Josselyn, og hadde overlatt til Alexandre Abrivard å kuske Looking Suberb. Og hvilken prestasjon Looking Superb sto for. Den første kilometeren ble Looking Superb hengende i tredjespor til han slapp ned i annet par utvendig – i ryggen til Readly Express og med Belina Josselyn i sin rygg. Ut i oppløpet vred Alexandre Abrivard ut i angrep, og mellom Readly Express og Belina Josselyn kjempet Looking Superb heroisk inn mot mål. 

Looking Superb knep seg så vidt forbi fjorårsvinner Readly Express, men måtte samtidig se at Belina Josselyn slo seg forbi ham med minst mulig margin. Uansett annenplassen i Prix d’Amerique er noe av det største som har skjedd i norsk travsports historie. Det å sette opp ulike prestasjoner fra ulike tidsepoker opp mot hverandre er hverken enkelt eller for den saks skyld rettferdig. Dog kan det nok slås fast at det for norskfødte varmblodshester ikke kan være så mye annet enn Rex Rodneys Eliteloppsseier fra 1986 og Papagayo E.s VM-seier fra 2014 som kan måle seg med Looking Superbs annenplass fra årets Prix d’Amerique. 

Hatten av for oppdretter Ingar Hagen som hadde ansvaret for hesten det første halvannet året, og for Jomar Blekkan og hans team som trente ham fram til i fjor høst. Bazire har finpusset på all det solide grunnarbeidet som lå i bunnen. Og til slutt de største gratulasjoner til Kolbjørn Selmer som satset friskt, og fikk betalt. Herlig for norsk travsport – takk alle sammen!

2019 er bare noen uker gammel, og et lite tilbakeblikk til 2018 kan vi fortsatt koste på oss. Her skal vi ikke ramse opp alle de prestasjoner som fortjener omtale, fordi det er mange. At norskfødte varmblodshester duger i internasjonal sammenheng er ikke lenger noen overraskelse. Det var dog en liten overraskelse da Evil Enok M.E. spurtet som en vind til sølvplass i fjorårets utgave av Oslo Grand Prix. En sølvplass som senere ble til en fullt fortjent seier da hesten som passerte målstreken først, Urlo Dei Venti, mistet sin seier etter positiv dopingprøve. Nevnes må også Lionels fantastiske sølvplass i VM-løpet på Yonkers og seier i Elitloppskvalifiseringen i mai. 

Blant mange andre superprestasjoner må det nevnes to 3-åringer. Catherines Chevy fikk i liten grad full klaff i de aller største oppgjørene, men hadde en fantastisk sesong. Ei som hadde full klaff hver gang hun startet var unikumet Hillary B.R. Ni starter endte med like mange starter. Deriblant seirer i Hoppeavdelingen av Märthaløpet, Hoppekriteriet og Norsk Oaks. Stallkameraten Gretzky B.R. «subbet» med seg solide 2 millioner kroner da han vant Derbyfinalen. Jevngamle Calina leverte en råsterk trippel; Jarlsberg Grand Prix Hoppeavdeling, NM for hopper og Hoppederby. 

Blant kaldblodshestene kan vi begynne med de yngste. Tjomsland-duoen Rapp-stjernen og Philip Ess var de som klarte å stikke litt kjepper i hjulene for svensk dominans i de største løpene. Rappstjernen vant Biri Oppdretningsløp og Philip Ess Svensk Derby. Tjomsland trente også vinnerne i Hoppekriteriet både i Sverige og Norge ved Voje Maren og Brenne Blesa. Karmland Anna fulgte opp sin Hoppekriterieseier med seier i fjorårets utgave av Hoppederby. Blant de eldre er det to navn som peker seg ut. Kongen heter Odd Herakles, mens den ubestridte dronningen heter Ulsrud Tea. Begge radet opp seirer, oftest i store løp. Ulsrud Tea så mange ganger at hun helt fortjent ble årets mestseirende hest med sine 13 seirer. 

Det er stas å glede seg over store prestasjoner som i Prix d’Amerique og å se tilbake på fjorårets største prestasjoner. Nå er vi dog midt inne i den tøffe vinteren. Det er utfordrende å klare og gjennomføre løpsdagene med tilfredsstillende startfelt. Vi er inne i en nedgang i aktive løpshester, og vinteren er alltid en tøff periode. En gjennomsnittlig travhest er på sitt mest produktive i forhold til startprosent, og antall starttilfeller når den er fire til seks år gammel. Når vi vet at kullet født 2015 – de som er fire år i år – er den aller minste årgangen vi har, skjønner vi at det er «tøffe tider».  Da er det godt å vite at det er større årganger i vente i årene som kommer. Antall hester født i 2016, 2017 og 2018 er alle flere enn de var i 2015. Det er et lyspunkt å ta med seg når vi sliter oss gjennom en vinter som er tøff i forhold til antall aktive løpshester.

Tron Gravdal, Sports-/avlssjef DNT

E-mail: tron gravdal@travsport.no

Les nettutgaven av løpsbulletinen for mars og april ved å trykke her.