Kjøreforbud er et rettighetstap som ilegges i henhold til Løpsreglementets § 15-1(3). Hovedregel er at en slik straffereaksjon gjelder for alle travløp, både i Norge og land som er medlem av UET.
Dog gir Løpsreglementets § 15-2, 1.avsnitt en åpning for at ordinær kjører eller rytter av en hest kan få innvilget dispensasjon for å kjøre enkeltstående travløp i utelukkelsesperioden, et såkalt avbrudd i rettighetstap. For at slik dispensasjon skal innvilges oppstiller reglementet noen vilkår som må være oppfylt.
Som det har vært skrevet om de siste dagene innvilges dispensasjonen kun for noen få utvalgte løp, det være seg termininnskuddsløp eller kvalifiseringer til disse, eller løp som er omtalt i en egen liste publisert på DNTs hjemmeside. Videre gir bestemmelsen klare vilkår for når søker er å anse som hestens ordinære kjører/rytter – vedkommende må ha kjørt/ridd minimum to av siste fem starter, eller være hestens registrerte trener.
Dispensasjon innvilges uansett ikke dersom kjøre-/rideforbudet ble ilagt for eksempelvis driveforseelser eller brudd på bestemmelsene om bruk av alkohol eller andre rusmidler.
Formålet med reglementets ordlyd er å sikre forutsigbarhet og lik behandling av alle utøvere, ved at vurderingen av om en dispensasjon skal innvilges baseres på ufravikelige vilkår og ikke skjønn.
Alle land i Europa som har bestemmelser om avbrudd i rettighetstap fastsetter egne vilkår for dette. Påstanden om at dette er en særnorsk bestemmelse er ikke korrekt, faktisk er det slik at vilkårene for å få innvilget avbrudd i rettighetstap er tilnærmet like innad i Skandinavia. Dette innebærer at et avslag på søknad om avbrudd i rettighetstap i Norge, ville medført samme utfall i Sverige og Danmark.
UET-avtalen har ingen bestemmelser som omhandler vilkår for avbrudd i rettighetstap av den grunn at dette er et område hvor det er opp til det enkelte land å fastsette bestemmelsene. Det er derfor heller ikke korrekt at DNT kunne innvilget dispensasjon basert på UET-avtalens bestemmelser.
Det UET-avtalen dog omtaler er fremgangsmåten ved søknad om forlengelse av ilagte rettighetstap i ett land til de øvrige landene i UET. I praksis fungerer dette svært godt, og innebærer en forsikring for at det enkelte lands bestemmelser respekteres i de øvrige land i Europa.
