Kjære initiativtakere til folkeaksjonen «Aksjon Hest - for folk flest» - kjære politikere.
Som representant for en betydelig hestesportsgren som er en aktiv bidragsyter til ivaretakelsen av én av de nasjonale hesterasene, er jeg stolt over det folkelige engasjementet som vises for å understreke betydningen av hvilke rammebetingelser man må ha for at vår felles kulturarv kan videreføres til nye generasjoner av norske borgere.
Det Norske Travselskap er i dag en aktiv bidragsyter til samfunnet med travsporten og travhesten i sentrum. Vi er den eldste organiserte sportsgrenen i Norge, med etablert organisert virksomhet før f.eks. nasjonale idretter som langrenn og skihopp. Neste år er Det Norske Travselskap 145 år. Vi har en medlemsmasse som et middels stort politisk parti, med 166 lokale travlag spredt over hele landet, fra Lista i sør til Kirkenes i nordøst.
Kappestriden mellom de raskeste hestene fant sted lenge før Det Norske Travselskap ble etablert i 1875. Konkurransen hester imellom sto spesielt sterkt i Norges hovedstad. Oslos vintersportsuke ble i tidligere tider avholdt hvert år der de raskeste hestene ble kåret enten på isen i Frognerkilen, i Bjørvika eller på Sognsvann om fjordisen ikke var tykk nok. Tilsvarende arrangementer ble holdt på isen rundt om i hele Norge.
Det var viktig for folk å finne ut av hvilke hester som både var raskest og sterkest, fordi de ble brukt til ulike andre formål i samfunnet – som framkomstmiddel i forsvaret av landet, i skogbruket, i jordbruket, i transportindustrien, og som hurtig og effektivt framkomstmiddel for lensmann, lege, jordmor, prest og andre. Den hurtige norske hesten, som representerer én av våre fire nasjonale hesteraser, og som Det Norske Travselskap har avlsansvaret for, er den norske kaldblodstraveren. Den er også den ene av våre fire nasjonale hesteraser som ennå ikke er rødlistet, heldigvis. Grunnen til det, er nettopp at den har funnet sin bruksform som sportshest, gjennom at den deltar i travløp.
Norske myndigheter var tidlig i det forrige århundret forutseende nok til å forstå at om man skulle bevare hesten i samfunnet i framtiden, måtte den gis nye og forutsigbare rammebetingelser. De tillot derfor totalisatorspill på hest for å finansiere oppdrett og bidra til en ønsket hestepopulasjon. Det første totalisatorløpet fant sted ved åpningen av Bjerke Travbane 24. juni 1928.
Kjære godtfolk! Fremtidsrettede og forutsigbare rammebetingelser må vi også ha i fremtiden!
I dag har vi 11 faste travbaner som arrangerer totalisatorløp, fra Kristiansand i sør til Harstad i nord. I tillegg har vi flere ikke-permanente baner som har et arrangement i ny og ne. Men grunnlaget for selve virksomheten finnes ute hos lagene – på de 140 ulike treningsanleggene over hele landet, hos de frivillige i medlemsmassen. Disse flerfoldige tusen av frivillige mennesker bidrar til en aktiv verdiskapning i det norske samfunnet. Vi er både glade og stolte over at frivilligheten står sterkt i heste-Norge.
Det Norske Travselskap har som avlsorganisasjon ikke bare ansvaret for den nasjonale kaldblodstraveren, men vi har også ansvaret for den norske varmblodstraveren. Gjennom en aktiv og målrettet avlspolitikk, har også denne rasen markert seg sterkt i konkurransen med travere fra land med bedre klimatiske og topografiske forhold for oppdrett enn i Norge. På en svært liten populasjon har vi hester som setter verdensrekorder og som vinner storløp i store travsportsland som USA, Canada, Frankrike, Italia og Sverige. Det norske oppdrettet av travhester blir lagt merke til i alle travsportsnasjoner – verden over.
Selv om slike seiere, skaper euforiske følelser der og da - og er beviset for en vellykket avlspolitikk – er det likevel i møtet mellom hesten og mennesket de virkelig gode følelsene får sitt fotfeste. For mennesker som sliter, har enten fysiske eller psykiske utfordringer, eller for mennesker som helt enkelt trenger en avkopling fra hverdagens mas og jag. Den ubetingete tilliten som hesten viser overfor mennesker som har ansvaret for den, er helsebot for de aller fleste. Det at hesten faktisk trives med å utføre de oppgavene som mennesket ønsker fra den, at den selv har et instinkt om å yte sitt aller beste, bidrar til et fantastisk samspill mellom menneske og dyr som bare må oppleves. Det er blant annet derfor hesten er så vellykket når den brukes i terapiarbeid. For å si det med Prinsesse Märtha Louises ord: Hest skulle vært skrevet ut på blå resept.
Staller omkring i hele landet er som en magnet på barn og unge mennesker. Dette gjelder også for travsporten. Her er det lett tilgang til å pusse og stelle med et fantastisk dyr, uten at ens egen eller foreldres lommebok tømmes av den grunn. Det er studier som dokumenterer at unge mennesker som har hatt ansvaret for hest, både styrker ansvarsfølelsen, mestringsfølelsen og utvikler gode lederegenskaper. Mange unge mennesker har vokst seg til gagns mennesker for landet, gjennom sitt samvær med hesten. Nettopp derfor har Det Norske Travselskap prioritert barne- og ungdomsarbeid, med etablering av travskoler og ponnistaller omkring våre faste totalisatorbaner.
I Det Norske Travselskap, så vel som i de andre hestesportsorganisasjonene som er representert her i dag, er vi opptatt av at hesten skal ha et godt liv. Jeg er stolt av at vi internasjonalt er kjent for å være den førende nasjonen i verden når det gjelder hestevelferd. Gjennom aktivt politisk arbeid, er vi en pådriver for utvikling av det internasjonale regelverket og antidopingarbeidet. At vi har et troverdig program, fra uanmeldte stallkontroller til oppfølging av saker helt fram til og med gjennomføringen av pådømte sanksjoner, har bidratt til et slikt positivt rykte. Dette ryktet ønsker vi å forvalte på best mulig måte, og videreutvikle standarden for hestevelferd, både i Norge og internasjonalt.
Vi har et mål om at sporten skal være tilgjengelig for alle. Det er ikke for ingenting at travsporten fra tid til annen blir benevnt som det eneste klasseløse samfunn. Her er det plass til alle.
For at vi fremdeles skal oppnå å være gode bidragsytere til den norske samfunnsutviklingen, er vi avhengig av rimelige og forutsigbare rammevilkår. Vår virksomhet finansieres i stor grad av midler fra totalisatorspillet. Dette spillet forvaltes av én av to enerettsaktører i Norge, nemlig Norsk Rikstoto. I motsetning til spillene fra Norsk Tipping, er imidlertid totalisatorspillet pålagt en omsetningsavgift til Staten. Myndighetene har altså gitt en konkurransefordel til ett av to lovlige spillselskaper i Norge, gjennom en avgift som ikke har annet formål enn å bringe midler til statskassen. Når denne avgiften kommer på toppen av andre reguleringer, som har bidratt til en svekkelse i omsetningen på en halv milliard i løpet av to år, er avgiften rett og slett kvelende for hestenæringen. Bare travsporten nærmer seg grensen for hva som er mulig. Vår forvaltningsoppgave av den særegne norske kaldblodstraveren og dens eksistens stilles nå på en alvorlig prøve. Det gjøres også alt det andre positive vi har oppnådd gjennom et langsiktig og målrettet arbeid.
Kjære politikere – vi ønsker også i fremtiden å sikre samspillet mellom hest og menneske i det norske samfunn, og de viktige ringvirkninger dette fører med seg. Da er vi avhengig av et godt samarbeid med Staten. Det er derfor på tide å gjøre noe med en avgift som både er konkurransevridende, og som svekker muligheten for å ivareta hesten i det norske samfunnet. Jeg ber dere om å være ansvaret bevisst. Hjertelig takk!
Generalsekretær Svein Morten Buer
Det Norske Travselskap
Oslo, 26. november 2019
