Disse tiltakene er for eksempel hoppekvoter, begrensninger på registrering av for tette paringer og mulighet for å kåre hingster som har en stamme som representerer noe annet enn dagens noe smale avlspopulasjon.
Muligheten for å kåre hingster basert på slektskap er beskrevet i avlsplanens punkt 3.2.3:
- «Hingster med … stamme som gir lavt slektskap med populasjonen før øvrig skal vurderes svært positivt for alle egenskaper ...», og
- «Avlsorganisasjonene, ST/DNT, skal i forkant av hingstekåringene legge frem for kåringsnemden underlag over hingster som er anmeldt til kåring, og som vil være aktuelle for å vurderes i forhold til pkt. 3.2.3.»
Et underlag som nevnt i punkt to ble produsert for kåringene på Biri travbane og Wången. Under følger en kort beskrivelse av hvordan dette underlaget ble utarbeidet.
Definisjon av slektskap
En hingsts slektskap til øvrige hester i rasen kan beregnes på flere måter. I denne sammenhengen ble slektskapet mellom hingsten og hoppene den potensielt kan tenkes å virke på, samt slektskapet mellom hingsten og øvrige hingster som den kan tenkes å virke samtidig som, beregnet.
For å beregne slektskapet ble det definert såkalte referansepopulasjoner som hingstene ble sammenlignet mot. For å kunne avgjøre om en hingst skal kåres etter 3.2.3 må det defineres hva som menes med stamme som gir lavt slektskap med populasjonen for øvrig. For årets kåringer ble dette definert som at hingsten er mer enn ett standardavvik mindre enn snittet i slekt med hoppene og/eller øvrige hingster.
Både referansepopulasjoner og grensen for slektskap ble definert på bakgrunn av innspill og diskusjoner internt i DNT og ST, samt i dialog med avlsfaglig kompetanse på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Norsk Hestesenter (NHS). En rekke ulike utvalg av hopper og kårede hingster ble testet for å forsøke å komme så tett opp til nåværende og antatt fremtidig avlspopulasjon som mulig.
Referansepopulasjonene som omtaltes under er hentet fra den samlede kaldblodspopulasjonen i Norge og Sverige.
Referansepopulasjon hingster:
- Alle levende kårede hingster 7 år og yngre
- Alle levende hingster som har løst bedekningslisens i Norge eller Sverige i 2020
- Alle meldte hingster i Norge og Sverige høsten 2020
Referansepopulasjon hopper:
- Alle levende hopper 15 år og yngre
- Alle levende hopper eldre enn 15 år som er bedekt i 2018 eller 2019.
Datagrunnlaget ble hentet fra databasene i DNT og ST Filene ble samkjørte og bearbeidet, slik at de var tilrettelagt for kjøring i dataprogrammet EvA.. EvA er et program utarbeidet for beregning av innavlsgrader, slektskap og seleksjon med optimale bidrag i små populasjoner (https://www.nordgen.org/en/our-work/nordgen-farm-animals/eva-program/). Metodikken som ble brukt har blant annet vært benyttet for definisjon av slektskap for dølahingster vist på kåring siden 2016, og er tilpasset av ansatte v/NHS som også stod for alle beregninger. Ved bruk av en spesifikk funksjon i EvA produseres resultatfiler som inneholder snittslektskapet mellom alle hoppene og hingstene i referansepopulasjonene, samt standardavviket for slektskapet. I tillegg produseres den enkelte hingstens slektskap til de andre hingstene og slektskapet til hoppene. Dette slektskapet ble så brukt til å avgjøre om en hingst oppfylte kriteriene for å vurderes kåret basert på slektskap.
Kåringsnemndene i Norge og Sverige ble om lag en uke før kåringen på Biri travbane forelagt underlaget over hingster som var aktuelle å vurdere etter 3.2.3. I tillegg fikk de samme type slektskapsinformasjon på de øvrige meldte hingstene. Totalt fem hingster av 24 meldte i de to landene tilfredsstilte de definerte kriteriene. Av disse ble én kåret i Norge på bakgrunn av 3.2.3 og en ble kåret i Sverige uten bruk av 3.2.3. De øvrige tre trakk seg fra kåringen, eller hadde veterinærfunn som gjorde at de ikke oppnådde kåring
Utvikling av metodikk og strategi
Metodikken for beregning av slektskap for bruk i kåringsavgjørelser er under utvikling, og de definisjonene som ble benyttet under kåringene i 2020 kan bli endret til 2021. Det er mulig å benytte samme metodikk for å identifisere unge hingster som det kan være ønskelig å se på kåring på bakgrunn av deres stamme. Testkjøringer så langt viser at det er få unge hingster som representerer slike utkrysningsmuligheter, og disse bør få en mulighet til å bidra med sin genetikk inn i avlsarbeidet.
