Reglementsendringer 2022

ENDRINGER I AVLS- OG REGISTRERINGSREGLEMENTET:

§2-2 Fødselsmelding
Ved for sen innsending av fødselsmelding fjernes punktet med at retten til at Klasseløp bortfaller. Dette gjøres fordi bortfall av retten til å delta i Klasseløpene rammer kjøper urettmessig. Det er også ønskelig at det opprettholdes mest mulig påmeldte til Klasseløpene.
Bortfall av retten til oppdretterpremier ved for sen innsending av fødselsmelding opprettholdes.

§2-3 Hestens navn
Det er gjort mindre endringer i regelverket for navngiving av hesten for at dette skal fremstå mer helhetlig. Slik ordlyden har utviklet seg over tid, fantes det punkter som overlappet hverandre unødig, og dette er nå omskrevet.

Den nye bestemmelsen presiserer at det er den som søker om navn til hesten som er ansvarlig for at dette navnet kan benyttes. Eksempelvis stilles det krav til at eier av hesten skal kontrollere/dokumentere at bruk av ønsket navn ikke er i strid med bestemmelser om opphavsrett, patent, varemerkeregistrering eller lignende.

§2-5 Hestens kvalifikasjoner og nasjonalitet
Av hensyn til hestevelferden inntas det en mulighet for å søke om utsettelse i hjemreisefristen for føll som er født i utlandet dersom føllet blir skadet eller sykt, eller ved tilfeller der besetningen føllet kommer fra har alvorlig smittsom sykdom. Veterinærattest må vedlegges søknaden.

§3-1 Oppdretter
Det åpnes for at det kan søkes om endring av oppdretterstatus på travhester. Endringen innføres for at regelverket skal fremstå mer smidig overfor oppdrettere av hester, samt at det innebærer en harmonisering til andre lands regelverk på området. Ved endring av oppdretter på en hest skal søknad fremlegges samtidig med registrering av føllet. Søknad skal foreligge på DNTs standardiserte skjema.

§4-4 Krav til hingsten
Fra tidligere er det kjent at bare hingster som er avlsvurdert (varmblods) eller kåret/avlsgodkjent (kaldblods) kan brukes til avl i Norge. Det tas nå i tillegg inn at utenlandsk hingst som skal brukes i norsk avl skal tilfredsstille registreringsreglementet i landet hingstene kommer fra, men at det skal gjøres unntak for hingst som har blitt tilført forbudte stoffer eller utsatt for forbudte metoder som har medført, eller ville medført, livstids startforbud i henhold til DNTs Forbuds- og karenstidsbestemmelser, jf. DNTs Antidopingreglements § 4.

Slike hingster tillates ikke benyttet i avl i Norge, uavhengig av om hingsten har vært kåret/avlsvurdert i Norge tidligere og/eller benyttes i avl i andre land. I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak fra dette avlsforbudet.

§4-7 Bruk av sæd
Bruk av sæd etter en død eller kastrert hingst kan benyttes ut avlssesongen det året hingsten døde eller ble kastrert, samt påfølgende avlssesong.
Dette fremkommer allerede av Avlsplanen for varmblodshester, men er nå også inntatt i Avls- og registreringsreglementet.

§ 4-8 Embryo
DNT kan etter søknad tillate bruk av embryo som reproduksjonsmetode for varmblodshopper, begrenset til ett føll per donorhoppe per kalenderår. Ved bruk av embryo skal både donorhoppe og surrogathoppe være av varmblods traverrase. Begge hoppene skal anses som drektige.

Ved flere fødte avkom etter samme donorhoppe er det er kun donorhoppas førstefødte føll innenfor samme kalenderår som kan registreres i en stambok, uavhengig av føllets eller stambokens nasjonalitet. Surrogathoppe med føll ved foten kan ikke eksporteres før 31. desember det kalenderåret føllet er født. Dersom føllet er et resultat av embryotransplantasjon, skal dette fremkomme i føllets registreringsdokumenter.

Endringen medføre at DNTs regelverk på området nå er harmonisert med regelverket i de øvrige UET-landene.

ENDRINGER I ANTIDOPINGREGLEMENTET:

§ 8-8, dopingkontroll:
Endringen innebærer at automatikken i at en B-prøve alltid analyseres ved et annet laboratorium enn A-prøven bortfaller. Det vil være DNT som beslutter hvilket laboratorium som skal benyttes blant de laboratorier som innehar akkreditering for den enkelte analyse. A- og B-prøven kan altså bli analysert ved det samme laboratoriet i fremtiden.

§ 16 (1), konkurranseforbud omfatter også avlsforbud:
Endringen har sammenheng med den endringen som gjøres i DNTs Avls- og registreringsreglement § 4-4 knyttet til avlsforbud for hingster som har blitt behandlet med forbudte stoffer eller metoder. Også hingster som allerede er kåret eller avlsvurdert vil miste sin godkjenning til å virke i avl dersom den beviselig har gjennomgått behandling som etter DNTs Forbuds- og karenstidsliste ville medført livstids konkurranseforbud.

ENDRINGER/PRESISERINGER I FORBUDS- OG KARENSTIDSLISTEN:

Revisjon av DNTs Forbuds- og karenstidsliste som gjelder fra 1.1.2022, er ferdigstilt, og følgende presiseringer er viktige å merke seg:

I introduksjonen (side 1) er regelverket for valg av legemidler til hest presisert. Valg av legemidler til veterinært bruk reguleres av Forskrift om bruk av legemidler til dyr, § 4 og ny Legemiddelforordning som trer i kraft i 2022. Veterinærer skal velge legemiddel som er godkjent til dyreart og indikasjon som førstevalg. Dersom slike legemidler ikke finnes kan man velge legemiddel som er godkjent til mennesker eller til hest med annen indikasjon, eller andre dyrearter. Dersom ikke slike legemidler finnes, kan veterinæren rekvirere et apotekfremstilt legemiddel.

Avd. for hestevelferd har sett at det er en betydelig, og trolig økende, bruk av DMSO til behandling av hest i Norge. DMSO finnes ikke markedsført som legemiddel til hest eller andre dyrearter, og etter det DNT kjenner til har det i lengere tid heller ikke vært mulig å få dette fremstilt på produksjonsapotek i Norge.

Bruk av DMSO som er beregnet til teknisk bruk innebærer selvsagt en økt risiko ettersom slike produkter ikke har den kvalitet og renhet som medisinske produkter har, og er derfor ikke tillatt å benytte til behandling av dyr. Dersom det er inflammasjonstilstander som er årsak til bruk av DMSO til hest, henviser vi til regelverket for valg av legemidler til dyr, som er beskrevet over. Det skal da brukes legemidler som er markedsført til dyreart og etter indikasjon (dvs. antiinflammatorisk indikasjon), alternativt brukes legemiddel markedsført til humant bruk eller til en annen dyreart.

Vi minner også om at bruk av alle substanser som påføres eller injiseres med det formål å øke blodsirkulasjon og inflammasjon i hud og underliggende vev er forbudt dersom dette påfører hesten ubehag, smerter eller hudskade. Hester som har blitt påført skader i hud og/eller underliggende vev etter slike behandlinger («blistring») kan ilegges minimum ett års startforbud jfr. del C av DNTs forbuds- og karenstidsliste.  Sanksjoner mot ansvarlig trener ilegges i tråd med Antidopingreglementets straffebestemmelser.  

Andre endringer som er verdt å merke seg er at forbudslisten (side 3) nå er oppdatert og presisert med at stimulerende midler, narkotiske stoffer og cannabinoider er forbudt. 

ENDRINGER I LØPSREGLEMENTET:

§ 2-7, sykdom/helbred:
Bestemmelsen om sykdom og helbred ved deltakelse i travløp kompletteres med en bestemmelse som krever at (kvinnelig) utøver som under graviditet ønsker å delta i løp som kusk og/eller rytter utover halvgått svangerskap, må levere dokumentasjon fra lege/jordmor på at deltakelse i løp kan gjøres på forsvarlig måte. Forsvarlighetskravet skal bidra til å ivareta utøvers og hennes ufødte barns helse og sikkerhet, og må leveres før hvert løp vedkommende skal delta i etter passert uke 20 av svangerskapet.

§ 3-6 (4), hovedstarters ansvar for deltakerne:
Tidspunktet for når hovedstarter overtar ansvaret for deltakerne endres fra syv til to – 2 – minutter før start. Fra dette tidspunktet må deltakerne innhente hovedstarters tillatelse for å forlate løpsbanen.

Instruks for avvikling av løpsdager uten defilering oppdateres tilsvarende.

§ 7-1 (4) c), forskriftsmessig vaksinering ved start i travløp:
Alle hester som deltar i travløp, skal nå være forskriftsmessig vaksinert på løpsdagen. Det innebærer en endring fra tidligere, og også et unntak fra hovedregel om at hesten skal være startberettiget på innmeldingsfristens utløp. Fra og med 1.1.2022 vil hester som ikke er forskriftsmessig vaksinert på løpsdagen bli avvist på innmelding, men så snart hesten igjen er forskriftsmessig vaksinert kan den innmeldes til nytt løp.

Endringen skal både sikre at hester revaksineres innenfor det oppgitte tidsintervall, og vil samtidig påse at hester ikke må påbegynne ny grunnimmunisering som følge av at tidsintervallet for revaksinering er overskredet.

Det informeres samtidig om at alle vaksiner har minimum fem dagers karenstid.

§ 7-4 (5), 11-4 (1) a) og (2) a), 12-1 (2) i), kusk/rytters ansvar for å starte fra rett distanse og startspor:
Endringen innebærer først og fremst en reglementsfesting av den allerede gjeldende praksis om at det er kusks/rytters eget ansvar å påse at ekvipasjen starter fra rett distanse og startspor i løpet, jf. § 11-4 (1) a) og (2) a). Rett distanse og startspor for den enkelte hest vil være det som fremkommer av de offisielle startlistene, jf. § 8-1.

Dersom en ekvipasje har startet fra feil distanse i løpet, og dette oppdages i etterkant av løpet (men på løpsdagen), vil hesten bli diskvalifisert, jf. § 12-1 (2) i).
Dersom en hest har startet fra feil distanse, og dette oppdages i etterkant av løpsdagen, vil hesten bli resultatkorrigert, jf. § 7-4 (5).

Starterteamene på alle baner viderefører naturligvis sin godt innarbeidede praksis med å bistå ekvipasjene slik at startprosedyrene blir gjennomført i tråd med oppsatt program.

§ 10-5, driving og korrigering av hesten i eller i forbindelse med travløp:
I samfunnet totalt sett oppleves det et øket fokus på dyrevelferd, og synet på hvordan dyr skal behandles i ulike situasjoner har endret seg i forhold til kun få år tilbake. Dette får også betydning for vår sport, som alltid setter hestens velferd først! I den forbindelse er det derfor viktig å ha et regelverk, samt en etterlevelse av dette, som både ivaretar hestevelferden, i tillegg til å oppfylle samfunnets forventninger på området.

Som et ledd i dette arbeidet er det gjort enkelte endringer i bestemmelsene om hvordan hester kan drives i norske travløp. Det aller viktigste å merke seg er at all driving av skal være moderat og gjøres ved bruk av tommen ovenfra og ned! Moderat driving betyr at ingen driving skal være for hard eller intens mot hesten, eller pågå over for lang distanse. Som et ledd i å unngå at drivingen fremstår som voldsom, skal kusk/rytters armbevelser også være kontrollerte. Videre tillates heller ikke atferd som at kusk eller rytter rykker i tømmer/tøyler, bruker beina til å drive hesten, eller driver på en hest som ikke responderer på dette.

Av endringer gjelder også at både kusker og ryttere skal opptre rolig i sulky og sal. For kuskene betyr det at muligheten for å bruke såkalt «gynging» for å drive hesten fremover skal begrenses. Rytterne skal enten stå «rolig» i salen under løpet, eller benytte «vanlig» lett-ridning. Andre typer av ukontrollerte bevegelser i salen som gjøres i et forsøk på å drive hesten, tillates ikke.

§ 12-4 (2) b), hest og kusk/rytter som én ekvipasje under løpet:
Hesten og kusk/rytter er å anse som én og samme ekvipasje under løpet, og dersom de «skiller lag» underveis i løpet vil dette få betydning for resultatregistreringen. Dersom det inntreffer en hendelse der kusk eller rytter har vært ute av sulkyen eller salen underveis i løpet, vil ekvipasjen bli registrert som å ha brutt løpet. Dette gjelder også i tilfeller der hesten, med eller uten kusk/rytter, mot formodning fullfører løpet og oppnår en plassering.  

ENDRINGER I LISENSBESTEMMELSER:

Kapittel om konkurs:
En innehaver av profesjonell trenerlisens er ansvarlig også for den økonomiske driften av virksomheten, og det er viktig for travsportens omdømme at slik næringsvirksomhet drives sunt og økonomisk forsvarlig. Endringene i Lisensbestemmelsene stiller for det første krav til at lisensinnehaver varsler DNT dersom foretaket som er knyttet til vedkommendes profesjonelle lisens bringes til opphør i fysisk eller juridisk form. Videre er det innført krav til at utøver som ønsker å fortsette som profesjonell trener må gjøre rimelige tiltak for å begrense kreditorers tap, eksempelvis gjennom nedbetalingsavtaler i forbindelse med en konkurs.