På individnivå øker innavl risikoen for forekomst av genetiske defekter. Alle individer bærer genetiske defekter (genvarianter), men de er oftest veldig sjeldne. Når foreldre er ubeslektede vil føllet oftest få høyst én kopi av den skadelige genvarianten. Hvis foreldrene er beslektede økes risikoen for at føllet får to kopier av samme genvariant og den genetiske defekten kommer til uttrykk.
På populasjonsnivå vil innavl ha en annen effekt i en lukket populasjon. Økt innavl på populasjonsnivå skylles en liten effektiv populasjonsstørrelse, altså at det effektivt sett er få foreldre som bidrar til populasjonen. Få foreldre vil også medføre såkalt genetisk drift. Genetisk drift er tilfeldige endringer i frekvensen av genvarianter. Drift vil resultere i tap av genetisk variasjon og tilfeldige endringer i frekvensen av skadelige genvarianter. Frekvensen av skadelige genvarianter vil økes. Det medfører økt sannsynlighet for at genetiske defekter kommer til uttrykk.
Når innavl skal kontrolleres må man skille mellom kontroll på individ- og populasjonsnivå. Innavlsgrad for det planlagte føllet er et mål for risiko for genetiske defekter for det spesifikke føllet. Ved lag innavlsgrad minimeres innavl i neste generasjon, men det garanterer ikke kontroll av innavl på lang sikt, da det ikke begrenser bruken av avlsdyr. En hingst med lav slektskap til hoppepopulasjonen kan produsere mange føl med lav innavlsgrad. På lengere sikt kan det derimot resultere i innavl om hingsten blir mye brukt i populasjonen.
Slektskap i en populasjon er et mål for forventet innavl i fremtiden. En bestemt hingsts slektskap til resten av populasjonen, beskriver hvor mye den hingsten bidrar til fremtidig innavl hvis den hest brukes i avl. Om vi bruker hester i avl med lavt slektskap, vil vi begrense stigningen i slektskap i populasjonen. Samtidig reduseres stigningen i fremtidig innavl. Imidlertid er det fortsatt grunn til å begrense bruken av enkelte hingster, uansett deres slektskap til populasjonen. Hingster som brukes mye vil etter hvert øke sitt slektskap til populasjonen. Gjennomsnittlig slektskap til populasjonen vil endres som følge av hvilke hester som brukes i avlen. Derfor er det viktig å bruke oppdaterte tal for slektskap når man beslutter hvilke hingster og hopper som skal brukes i avl og hvor mye de skal brukes. Hingster kan ha store bidrag til avlen og deres slektskap til populasjonen endres mye på kort tid. Man bør ikke bruke en og samme hingst for mye samme år, når man vil begrense innavlsøkningen i populasjonen.
Tabell over slektskap for avlsgodkjente Svenske og Norske kaldblodstraverhingster som per november 2020 ikke var registrerte døde eller kastrerte
Datagrunnlaget er hentet fra databasene i DNT og Svensk Travsport. Filene er samkjørt, bearbeidet og kjørt i dataprogrammet EvA, utviklet av Peer Berg (NMBU/Aarhus Universitetet/NordGen). EvA er et program som er utarbeidet for beregning av innavlsgrader, slektskap og seleksjon med optimale bidrag i små populasjoner (klikk her for link til EvA program).
Hingstenes slektskap er sammenlignet med de hopper de potensielt skal bedekkes med (kolonne 2 «Slektskap mot hopper») og mot øvrige avlsgodkjente hingster (kolonne 3 «Slektskap mot hingster»). Tabellen er sortert etter stigende grad slektskap mot hoppepopulasjonen. Disse referanse populasjonene er for alle norske og svenske kaldblodshopper født 2005 eller senere, samt hopper født før 2005 som var bedekt under 2018 og/eller 2019. For hingstene er referansepopulasjonen alle avlsgodkjente/kårede hingster som ikke var registrert døde eller kastrerte november 2020. Avlshingstenes snittslektskap mot hoppepopulasjonen var 0,1829, med standardavvik 0,026. Avlshingstenes snittslektskap mot hingstepopulasjonen var 0,1995, med standardavvik 0,032. Hingster som er over et standardavvik mindre i slekt med respektive populasjon er markert med grønt i tabellen. Hingstens egen innavlsgrad er også angitt i tabellen, samt hingstens fødselsår.
Se tabell for selskap her.
Se hingstekatalog for kaldblods hos Breedly.com.
