Reglementsendringer 2023

Skrevet av Avdeling for hestevelferd,  20.12.2022
Artikkelbilde

DNTs styre vedtok i møte den 9.desember 2022 noen endringer i DNTs reglement og bestemmelser. Det redegjøres for disse nedenfor.

DNTs ANTIDOPINGREGLEMENT

§ 25, om foreldelse:
Fristen for foreldelse av saker som omhandler brudd på DNTs Antidopingreglement forlenges fra fem til ti (10) år.
Sett i sammenheng med at DNT hvert år fryser ned et betydelig antall prøver, vil dette gjøre det mulig å påtale brudd på Antidopingreglementet på et senere tidspunkt, eksempelvis når nye analysemetoder er på plass. 

DNTS LØPSREGLEMENT

§ 4-8. permanent startsperre:
Fra årsskiftet åpnes det opp for at det kan registreres en permanent startsperre på hester. En permanent startsperre innebærer at hesten ikke lenger får delta i travløp. Søknad om permanent startsperre sendes DNT, og søknaden skal være signert av de som er eier(e) av hesten når søknaden mottas av DNT, og i tråd  Avls- og registreringsreglementets § 1-6. En permanent startsperre kan ikke oppheves av ny eier.

Formålet med å innføre en slik ordning er å sikre at man som eier kan pensjonere hester fra en aktiv løpskarriere, og samtidig føle seg trygg på at dette opprettholdes dersom hesten selges videre som hobbyhest, avlsdyr osv. Det stilles ingen krav til diagnose eller annen spesifikk årsak for at en permanent startforbud skal ilegges, men registrering av startsperren skal være gjort før eierskiftet gennomføres.

For å sikre informasjon til potensielle kjøpere av hester vil informasjon om permanent startforbud fremkomme ved søk på hesten på DNTs nettside (søkemotoren).

§ 13-1 (2), aldersbestemmelser:
Nedre aldersgrense for personer som skal arbeide med hestene på banens område på løpsdager m.m. fjernes helt. Videre settes aldersgrensen for kjøring og/eller ridning av hester på en løpsdag ned til fylte 14 år (andre bestemmelser gjelder for ponnitrav). 

Merk at det alltid er hestens trener som er ansvarlig for at all håndtering av hesten(e) foregår på forsvarlig måte. Med det menes at alle som arbeider med, og/eller kjører/rir hester på travbanens område i tilknytning til terminfestede løpsdager, avslutstillinger, prestasjonsprøver eller rutineløp skal inneha nødvendig kompetanse, erfaring og modenhet slik at dette utføres på en forsvarlig måte. 

§ 15-2, avbrudd i rettighetstap:
Som hestens faste kusk åpner Løpsreglementet opp for at man kan søke om avbrudd i et ilagt rettighetstap (kjøre-/rideforbud) for bestemte løp. Fra og med 2023 innskjerpes kravet for å anses som fast kusk til at man må ha kjørt/ridd hesten i minimum 3 av 5 siste starter. 

Bestemmelsen om at slikt avbrudd kan innvilges hestens ansvarlige trener, uavhengig av om vedkommende har kjørt hesten tidligere, står uforandret. 

Listen over bestemte løp der det kan innvilges avbrudd i rettighetstap offentliggjøres på DNTs nettsider, under Lover og reglement.

DNTs Lisensbestemmelser

Vilkår for å få utstedt og opprettholde profejsonell trenerlisens A og B:
Som et ledd i at Norsk Rikstoto er underlagt lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold inntas et nytt vilkår i kravet for å få utstedt og opprettholdt en profesjonell trenerlisens. Dette gjøres fordi man som trener av hester som deltar i løp der Norsk Rikstoto tilbyr spill anses som en underleverandør til selskapet. 

I vilkåret som er inntatt i Lisensbestemmelsene benyttes samme ordlyd som i åpenhetsloven. Det innebærer at man som profesjonell trener skal sikre arbeidsforhold som blant annet ivaretar helse, miljø og sikkerhet for sine arbeidstakere, og som gir en lønn å leve av. 

Hvor mye lønn en arbeidstaker trenger for å kunne leve av den er et komplisert tema. I Norge er det ingen generell minstelønn, men tariffnemnda har for enkelte bransjer vedtatt landsomfattende tariffavtaler . Av forarbeidende til åpenhetsloven fremkommer det at departementet har hatt et familie- og forsørgerperspektiv i tankene ved utarbeidelse av lovteksten. "Lønn i leve av" er altså en lønn som gjør det mulig for arbeidstaker å forsørge seg selv, og ha økonomisk mulighet til å stifte familie. Det nevnes i denne sammenhengen at fattigdomsgrensen i Norge i 2022 er på NOK 247 000, -