- For en som ble bitt av hestebasillen som pur ung tenåring er det utrolig mange fine stunder å se tilbake på etter alle disse årene. Og når det i tillegg har vært arbeidsplassen min i over 20 år, sier det seg selv at det blir rart at Leangen travbane opphører å eksistere, sier daglig leder ved Leangen, Robert Jakobsen. Han trekker fram tre minner som har gjort dypt inntrykk.
Her finner du Kari Hustads podkast om Leangen - Siste løp
- Først og fremst da Hambler F. og Bjørn Garberg slo nasjonalidolet Rex Rodney i 1987. Det var tidenes oppmøte på Leangen, der det var vesentlig flere tilskuere enn det var på Lerkendal samme dag. Jeg og en kompis sto med minstegutten til Garberg på arma. Ned oppløpet ropte han «pappa slår Rex Rodney, pappa slår Rex Rodney», samtidig som sindige trøndere tok helt av og jubelbrølet måtte høres langt unna.
- Da kaldblodskongen Järvsöfaks gikk sitt siste løp i Norge, selvsagt på Leangen, en sur senhøstkveld i 2009. For et individ – det var mer enn den kalde høstlufta som ga frysninger den dagen…
- Midtsommertravet 2013 – det første for min del som daglig leder på Leangen. Alt klaffet den helga – været var optimalt. Publikum kom i stort antall. Vi fikk bejublede hjemmeseire i to av våre største løp, og på søndagen satte Tekno Odin en utrolig banerekord på 19,9a. Veldig mange kom under og etter det Midtsommertravet og sa det var det beste de kunne minnes, og det gjorde helga helt spesiell for meg.
- Leangen har vært et sted for ALLE. Om du er mangemillionær eller uten fast bopel – alle har hatt en plass på Leangen, og alle er blitt behandlet med respekt og på en veldig inkluderende måte.
6. september 1931 ble den aller første totalisatorkjøringen arrangert her på Leangen Travbane. Tirsdag 15. februar 2022 er dagen da det siste løpet blir avviklet. Det er godt over 90 år siden første løp gikk til i mål til der vi er i dag. Eller litt over 33 000 dager om du vil. Det er lenge. Men, ingenting varer evig sies det. Det gjelder også for Leangen Travbane.
Få, om noen, kjenner banen og historien like godt som Sture Nohr. I denne saken skal vi etter beste evne prøve å gjengi det meste av historier og minner Nohr har sendt oss, fra det hele startet i 1931 og (nesten) helt fram til i dag.
Kunne havnet på Lerkendal
Det hele starten på slutten av 1920-tallet da mulighetene for en travbane hadde blitt sondert nøye rundt om i distriktet av Trøndelag Travsportforening (TT). Etter å ha undersøkt områder som Fjellseter, Lerkendal (!), Lian og Østre Berg/Eberg, falt valget til slutt på Leangen da den daværende komiteen fikk tilbud om Leangens 260 mål av grunneier og tannlege, Emil Meincke Finne. Da ble det fart i planene. Da TT ikke hadde tilstrekkelig med økonomiske muskler på det tidspunktet ble det besluttet å danne et aksjeselskap (Trønderlag Traverbane A/S) bestående av K.N. Stensrud og John Blekkan (Jomar Blekkans bestefar). De største innbyderne tegnet seg for 10 000 kroner hver. Det var mye penger den gangen.
Nevnte Blekkan og Karl Selmer (Kolbjørn Selmers bestefar) kom med anbud på opparbeiding av banen og fikk til slutt napp. De startet i mai 1931 og allerede 6. september 1931 ble det første totalisatorløpet på Leangen avviklet. Det var trange kår på begynnelsen av 1930-tallet og det ble derfor drevet tungt og med svært begrensede midler.
Travløp på Tempe - og galoppløp på Leangen.
Enda verre skulle det vise seg å bli da tyske invasjonsstyrker beslagla Leangen Travbane i 1940. Da det på det tidspunktet så som mørkest ut, fant man en midlertidig løsning på Tempe med en 500-metersbane ved Nidelva på Tempe. Det skulle vise seg å bli svært så vellykket, både økonomisk og med masse publikum tilstede. Spillet var stort og overskuddet ditto bra. Dette var penger som senere skulle vise seg å komme veldig godt med da TT fikk tilbake travbanen etter tyskernes kapitulasjon i 1945. Anlegget var i særdeles dårlig forfatning på det tidspunktet og det tok derfor ett år før det igjen kunne kjøres travløp på Leangen.
De første årene etter krigen bar preg av dårlige kår, både sportslig og økonomisk. Et av grepene som ble gjort for å "sprite" opp travløpene var innføring av galoppløp. Fra 1948 og de neste ti årene framover ble det kjørt ett galoppløp på Leangen hver løpsdag. Mange av løpene trakk mye publikum til banen, men det ble gjerne dårlige spilleløp ut av det ettersom nivåforskjellen var såpass stor. En av de som markerte seg i galoppsporten på den tiden var Arnfinn Lund. Lund som allerede som 14-åring vant sitt første løp med hesten Evy, skulle etter hvert gjøre seg gjeldende med hestene My Lord og Volonte, for å nevne noen. I 1958 ble det slutt på galoppløpene på Leangen og ferden gikk videre til Øvrevoll der Lund som kjent etablerte seg og til slutt endte opp med fantastiske 1686 Øvrevoll-seire! Et imponerende tall.
I 1953 fikk Leangen landets beste 4-åring i form av Snåpen. Han åpnet året med å vinne Kongepokalen på Bjerke for sin eier og kusk Gunnar Lium. Senere vant også samme ekvipasje Trøndersk Mesterskap i konkurranse med banens eldre elite. Dette var høyst uvanlig av en fire år gammel hest på den tiden. Kronen på verket satte han da han på årets siste løpsdag samme år travet flotte 1.36,8 og med det noterte Leangens første norgesrekord.
En annen stor begivenhet fant sted på Leangen dette året, nemlig NM for kaldblods. Som vanlig den gangen gikk løpene over 1600 og 2100 meter. Det var fire trønderekvipasjer og tilreisende ekvipasjer som deltok og seieren gikk til Grans Terna og Tron Klæstad - etter seier på begge distanser.
Leangen-hestene markerte seg ikke nevneverdig det året, men i 1954 slo Norvinn ut i full blomst. Hesten vant åtte av ni løp på Leangen det året, deriblant Trøndelagspokalen da han senket banerekorden til 1.32,4. Samme år ble hesten nummer to både i NM og landskampen sammen med sin trener og kusk Kolbjørn Elden.
Vellykket bytte
Året etter, i 1955, byttelånte Elden sin Norvinn med Thor Tholfsens (Far til Hans Petter Tholfsen) Molvin. Det ble en eventyrlig suksess for tolv år gamle Molvin som gjorde rent bord på Leangen. I juli forbedret han også norgesrekorden til 1.30,7. Med til historien hører det også med at hesten bare fire dager senere pulveriserte norgesrekorden på Jarlsberg og vant NM-sprinten på 1.28,8. Begge med Elden selv i sulkyen.
Årets store happening på Leangen ellers det året var da selveste Frances Bulwark gjestet banen. Topphoppa var på det tidspunktet én av Europas aller største stjerner. Det var bortimot en sensasjon i seg selv å få henne på besøk. Hun ankom standsmessig i en spesialinnredet luksus jernbanevogn - med pressen tilstede. Selvfølgelig ble det seier, på tiden 1.20,9.
På slutten av 1950-tallet dukket det opp en annen publikumsfavoritt på Leangen, nemlig Årnseth Rauen. Den pampige røde hingsten var litt av et skue i banen sammen med sin eier og kusk Andreas Dybdahl. Sammen herjet de i storløpene både på Leangen og i Östersund. Hesten etablerte seg også i den hjemlige eliten helt til han på tragisk vis døde av tarmslyng bare elleve år gammel.
Som en følge av sin tragiske bortgang, fikk han få kull etter seg. En av avkommene var derimot Lapp Lars, som etter hvert skulle vise seg å bli en vinnerhest helt utenom det vanlige. Lapp Lars gikk til topps i de fleste av våre storløp år etter år og vant totalt smått utrolige 105 løp (!) bare på Leangen fra 1962 til 1971 for sin trener Lars J. Blekkan. Ofte startet de fra 80, 100 og 120 meters tillegg. Det gjør Lapp Lars helt unik i Leangens 90-årige historie. Den lille krigeren ble seierskongen av Leangen!
Hang etter på varmblodssiden
Mens kaldblodshestene på Leangen spiste kirsebær med de beste fra Østlandet på den tiden, hang varmblodshestene etter. Helt til Gjølmes Song dukket opp. Han slo ut i full blomst midt på 1960-tallet og i 1965 ble han første trønder som travet under 1.20 da han sprang 1.19,9 på Leangen. Det var én av de hurtigste tidene det året. Gjølmes Song ble også tatt ut på landslaget som representerte Norge i Skandinavisk Mesterskap i København samme år.
Georg Olsen var Gjølmes Songs faste makker i løpsbanen, mens den sto oppstallet hos sin eier Sten Stensrud på Leangen Gård.
Leangen Grand Prix var Norges nest høyeste premierte 3-årsløp da det ble kjørt for første gang i 1957. Det var mange severdige oppgjør oppgjennom årenes løp, men det som engasjerte publikum mest var nok garantert 1965-utgaven med Glæden som stor favoritt og Guri Malla, med Oddmund Valstad i sulkyen, som utfordrer. Til tross for startgalopp på Guri Malla og Glæden tidlig i tet, tok Valstad og Guri Malla opp jakten og på målfotoet var de knepent først etter en intens oppløpskamp. Det måtte forstørret målfoto til for å skille hestene og etter fem minutters ventetid, ble Guri Malla utropt som vinner - til en jubel man aldri hadde opplevd på Leangen tidligere.
50 år med Blekkan
I 1972 tok Jomar Blekkan ut full kjørelisens. I dag, 50 år senere, står Blekkan bokført med fantastiske 4527 seire per 10. januar i år. Helt utrolige tall med tanke på at han hele tiden har hatt Leangen som hjemmebane og hovedbase. Totalt har det blitt to landschampionat og imponerende 30 banechampionat på Leangen. Fire ganger har Blekkan vunnet NM for travkusker. Det er kun Ulf Thoresen som har flere.
Hesten Blekkan har vunnet flest løp med er Bork Rigel. Selv om det snart er 20 år siden stjernetraveren la løpsskoene på hylla, er han fortsatt Norges klart mestvinnende kaldblods med sine 13,6 millioner kroner innkjørt. Han vant totalt 168 løp!
Slo selveste Rex Rodney
De største jubelscenene publikum trolig fikk oppleve i løpet av banens 90-årige historie er nok da Rex Rodney gjestet banen under Midtsommertravet i 1987. Grunnen? Vår egen Hambler F. med Bjørn Garberg i sulkyen spurtslo Rexen! Den dagen var det publikumsrekord på Leangen - faktisk flere enn hva det var på Lerkendal senere samme dag.
7 x Ølstøren
19. februar ble også en historisk dato i banens levetid da Boye Ølstøren like godt vant sju av de ni løpene som ble kjørt den dagen. Ingen norsk kusk hadde klart den bragden tidligere og er én rekord som står den dag i dag. Ølstørens siste seiershest for kvelden var forøvrig Salsnes Troll.
Den mest spennende championatkampen ved banen fant sted i 1992 da Bjørn Garberg slo Jomar Blekkan 66-65. Alt ble avgjort i siste løp da Garberg måtte vinne (Blekkan hadde flere annenplasser) - og innfridde med 5-oddseren Kvikne Stjerna. Før siste løpsdag ledet Blekkan 63-62.
Trøndelagspokalen er det eldste og gjeveste trofeet det kjøres om på Leangen. Lenge var det en trøndersk versjon av Jacob Meyers Pokalløp, dvs. med likestart over 2100 meter som kunne vinnes én gang. På 80-tallet ble dette endret og åpnet for alle hester. Distansen ble også endret til et sprintløp. Med de nye proposisjonene kunne samme hest vinne løpet flere ganger.
Alm Svarten var den første til tre seire, før Bork Rigel vant løpet fire ganger. Så dukket Järvsöfaks opp - og vant seks ganger på rad! Av de seks er det spesielt finalen i 2003 som har brent seg fast i minnet da Järvsöfaks slo det finske fenomenet Viesker i kampen om førstepremien på 350 000 kroner. Det er også den høyeste premien det noen gang har blitt kjørt om på Leangen.
I 1995 ble forøvrig Trøndelagspokalen avgjort med skilleheat mellom de to forsøksvinnerne. Det var første og siste gang i historien det skjedde.
Nye stjerner
På 90-tallet dukket det opp to internasjonale verdensstjerner fra Trøndelag som også skulle markere seg kraftig, nemlig Shan Rags og Tamin Sandy. Shan Rags og Noralf P. Brækken tangerte verdensrekorden på 1000-metersbane og seiret blant annet i Prix d'Belgique på selveste Vincennes i Paris. Tamin Sandy vant blant annet Orsi Mangelli sammen med Bjørn Garberg på San Siro i Italia. Naturlig nok var ikke dette ekvipasjer som startet så ofte på Leangen da det var store internasjonale oppgaver som sto på programmet.
Det er vanskelig, og til tider urettferdig, å sammenligne prestasjoner med hverandre på ulike tidspunkt, men kanskje er Alm Rau Jos fantastiske norgesrekordløp som 2-åring den råeste prestasjonen som noen gang er levert på Leangen. Jon Høgstads stortalent landet på utrolige 1.29,6. I dag, 21 år senere, er det fortsatt suveren norgesrekord. Selv om det ikke kjøres mange 2-årsløp lengre er det 4,6 sekunder foran nest raskeste 2-åring!
Med sin litt spesielle baneprofil har Leangen aldri vært noen utpreget rekordbane, men i tillegg til Alm Rau Jos rekordløp har vi fortsatt en norgesrekord som ble satt tilbake i 2015 da superhoppa Lannem Silje travet 1.20,1 og ble tidenes hurtigste kaldblodshoppe med voltestart.
Utrolig Moni Viking-statistikk
Raskeste Leangen-hest noensinne er Juliano Rags som noterte tiden 1.09,3a på Solvalla for Noralf P. Brækken. Riktig så fort travet han ikke på Leangen, men hesten satte banerekord på 1,12,1a i 2013 da han seiret i Shans Rags Æresløp under Midtsommertravet det året.
De siste årene har vi hatt to hester med Leangen som hjemmebane som har satt verdenseliten på plass flere ganger. Vi tenker naturligvis på Looking Superb og Moni Viking. Looking Superb (10,2a/6,3 mill kr.) var som mange kanskje husker bare centimetere unna å gå til topps i selveste Prix d'Amerique i 2019. Her på Leangen ble det totalt elleve seire i karrieren.
Jan Lyngs Moni Viking (09,4a/8,3 mill kr.) har blant annet senket verdensrekorden på stayerdistanse og levere flere meget sterke prestasjoner i Frankrike. Her på Leangen har supertraveren utrolig nok bare vunnet én gang (!) på sju forsøk.
