Bakgrunn
For 2021 ble det budsjettert med et underskudd på 25 millioner kroner som skulle finansieres med overskuddet fra 2020-årsregnskapet som var 69,2 millioner kroner. Med ekstra midler som ble overført fra Norsk Rikstoto under 2021, ble årsregnskapet for 2021 gjort opp med et overskudd på ca. 18,4 millioner kroner, derav ca. 7,5 millioner kroner til øremerket egenkapital.
Det ble også for 2022 budsjettert med et underskudd på 25 millioner kroner. Foreløpig prognose for årsregnskapet 2022 viser at dette overholdes. Det er i tillegg en klar forventning om at Norsk Rikstoto (NR) sitt overskudd for 2022 tilfaller stifterne i sin helhet. Tilførsel av ekstra midler fra NR vil være i størrelsesorden lik underskuddet. Forutsatt at overførselen skjer slik at det kan regnskapsføres i DNTs 2022-regnskap, vil det bety at resultatet blir ca. 25 millioner kroner bedre enn budsjettert, og dermed gå i balanse.
For 2023 har styret i Norsk Rikstoto lagt til grunn i sine budsjetter en overførsel til travsporten på 378,5 millioner kroner. Det er en økning på 2,5 millioner kroner, men dekker på langt nær kostnaden av oppgaver som er overført fra spillselskapet til DNT. Med dette som bakgrunn har styret i DNT i dag vedtatt et budsjett med et underskudd på 25 millioner kroner. Forslaget tar utgangspunkt i å opprettholde enkelte satsningsområder i strategiplanen. Styret oppfatter at det er unison enighet i trav-Norge om å skåne løpspremiene i størst mulig grad. Det legges derfor opp til at det generelle premienivået (per løpsdag) opprettholdes. Budsjettet inneholder en samlet premieutbetaling, inkludert oppdretterpremier, på 216 millioner kroner. I tillegg kommer eventuell egenfinansiering fra banene.
Når det gjelder DNT-organisasjonens egne aktiviteter videreføres satsning på aktivitetsstaller (fem nye inneværende år), Til Start, banebidrag til travlag og administrasjonstilskudd til travforbundene.
Sentrale elementer i DNTs budsjett 2023
- Premiematrisen justeres i henhold til antall løpsdager (opprettholder det generelle premienivået)
- Uttak av premiefond med 13,5 millioner kroner.
- Premiene til de åtte klasseløpsfinalene (kriteriet/derby begge raser/kjønn) reduseres med til sammen 1,5 millioner kroner på grunn av mindre populasjon/innskudd. Med dette vil DNTs egenfinansiering være 6,4 millioner kroner til klasseløpene. Ny førstepremie for klassene i 2023:
- 1. premie derby varmblods (begge klasser): 850 000 kroner
- 1. premie kriteriet varmblods (begge klasser): 650 000 kroner
- 1. premie derby kaldblods (begge klasser): 700 000 kroner
- 1. premie kriteriet kaldblods (begge klasser): 450 000 kroner
- Midlene til mønstringsløp utgår i sin helhet for å prioritere løpspremier
- Transporttilskudd til trener, kusk og hest opprettholdes tilnærmet 2022-nivå. Styret anser at dette er viktig med tanke på løpsproduksjon
- Arrangementsbidrag til storløp reduseres fra 2,7 millioner kroner til 1,3 millioner kroner
- Driftstilskudd til totalisatorbanene blir 133,5 millioner kroner
- Startgebyrene (3,2 mill. kr) går direkte til driftsbudsjettet. Det betyr ingen overførsel til DNTs Avlsfond inneværende år
- Kostnadsrammen for Klasseløpsauksjonen 2023 settes til 1 million kroner
- DU-midler til banebidrag opprettholdes (2,54 mill. kr)
- DU-midler til ny-investeringer settes til 0,5 millioner kroner
- Tilskudd til lokalkjøringer og premiekjøringer reduseres noe. DNT vil fortsatt bekoste DNTs 3-års pokal som tidligere
- Mål om fem nye aktivitetsstaller i 2023
- Travskolene får tilskudd etter aktivitet
- Det foretas besparelser i Norsk Trav AS med 1,6 millioner kroner
- Det ansattes ikke ny sportssjef i DNT
- IT-kostnader øker med 19 millioner kroner grunnet overførsel av oppgaver fra NR til DNT
- Overføring av oppgave- og ansvarsområde knyttet til hestevelferd, i tråd med forslag til forskrift, medfører en kostnadsøkning på 4,4 millioner kroner. Det vil også bli ekstra kostnader for driftsselskapene knyttet til hestevelferd, på anslagsvis 3,2 millioner kroner
- Kostnaden for lønn og personal øker med 4 millioner kroner. Dette skyldes overførsel av oppgaver og personell fra NR. Kostnaden omfatter alt som innberettes som lønn både for ansatte og tillitsvalgte. I tillegg inneholder posten andre personalkostnader som forsikringer, kjøregodtgjørelse, AFP med mer
- Møtevirksomhet og reisekostnader øker noe basert på prisstigning. Budsjettet krever streng kostnadskontroll i administrasjonen og at DNTs komiteer og utvalg følger styrets praksis med bruk av digitale møter
- Andre inntekter er redusert. Administrasjonen har valgt, med bakgrunn i det generelle kostnadsnivået for travet og verden for øvrig, å ikke endre prisene for tjenester. Videre gir også lavere populasjon mindre inntekter
- Fjoråret har gitt travsporten mange nye utfordringer. Det være seg ny pengespill-lov og forskrift om ny fordeling av NRs overskudd – som fortsatt ikke er klar. I tillegg har vi makroøkonomiske forhold som ikke bedrer situasjonen for hverken DNT sentralt, banene, aktive utøvere og eiere, og gjør det ekstra utfordrende for det vi ønsker mest; nye personer inn i sporten. Dette har selvfølgelig også sin negative påvirkning for den primære inntektskilden vår, spill til NR, sier generalsekretær Svein Morten Buer.
- DNT forventer at Norsk Rikstoto skal klare sitt budsjettmål for 2023. Dersom forskriften blir som foreslått vil vi få en mindre andel av overskuddet enn tidligere (82%). Styret mener det er like viktig å sette fokus på NRs kostnader. Kostnadsnivået deres må ses i sammenheng med inntektene, sier styreleder Erik Skjervagen.
- Vedrørende banenes økonomi så vil behovet for å generere eksterne inntekter tilta i omfang. Dette må driftsselskapene ta innover seg, poengterer Skjervagen.
Oppsummerende uttalelse fra styret i DNT:
DNT har de siste årene vært igjennom flere store endringer. Tross et utfordrende budsjettarbeid med svekkede inntekter og behov for å gjøre kutt i flere av DNTs virksomhetsområder, er vi fornøyde med at vi har klart å opprettholde premienivået per løpsdag og enkelte prioriterte satsningsområder i DNTs strategiplan.
