Eirik Høitomt historisk

Vi besøkte den levende kuskelegenden og hans kone Anita hjemme på Vear for å høre hvordan reisen har vært.

5547 seire, 14 landschampionat, over 265 000 000 innkjørt og 45 000 kjørte travløp. Ingen har flere på noen områder av norske kusker og når vi vet hvilke navn som ligger bak på listene, så kan alle superlativ brukes uten å føle overdrivelse

– Mitt utgangspunkt har alltid vært å gjøre det beste jeg kan hele tiden, for å se hvor det tar meg. At jeg noen gang skulle komme opp i disse tallene har jeg verken forestilt meg eller tenkt på underveis. Det er klart jeg er stolt, men det endrer ingenting. Mitt fokus vil fortsatt være det samme som det alltid har vært, sier Høitomt i kjent stil. 

Kona var usikker

Vi treffer ekteparet Høitomt for å høre om reisen til 5547 seire, også fra kona Anitas side. Hun er født og oppvokst nær sagt i siste sving på Forus med mye hesteinteresse i familien. Anita talte litt på knappene da hun måtte bryte opp hjemme i Rogaland etter et lite år sammen med Eirik. Vi lar Anita fortelle, mens vi lytter sammen med Eirik. 

– Det var alt eller ingenting på en måte da. Jeg var usikker på det å bryte opp fra alt etter å ha levd hele livet i Rogaland, men han fikk overtalt meg Vi sammen til Kristiansand og det var liksom det. Jeg husker min far ikke var veldig fornøyd med den avgjørelsen. Det var strengt tatt ikke Eiriks far heller. Min far ville at vi skulle bo hjemme hos dem på den tiden, da han mente det var liten mulighet til å tjene til livets opphold som travtrener, sier Anita med et smil. 

Hun har hatt de fleste roller hos Eirik, men viktig støttespiller er vel den mest oppsummerende tittelen. 

– Jeg har vært med og jobbet i stallen til tider, men kjørt minimalt med hest. Så har jeg hjulpet til med mye av det praktiske, men nå blir det mindre og mindre av det også. Han har tid til å gjøre det selv.

– Han startet faktisk å vaske draktene sine for noen år siden, og har gjort det hele tiden etterpå. Han gjør det i stallen på Jarlsberg, der han har lært seg programmet på vaskemaskinen. Det har foreløpig ikke resultert i at han bruker vaskemaskinen hjemme, sier Anita som har jobbet som fengselsbetjent, i dagligvarebutikk og på Torp flyplass.

Må være egoistisk

– Det er ikke til å komme fra at du må være litt egoistisk om du skal lykkes slik han har gjort. Det har vært enormt med reising og lange arbeidsdager. Jeg føler meg veldig sikker på at han ikke hadde lykkes uten å ha den plattformen han alltid har hatt hjemme. Jeg føler meg derfor absolutt delaktig i suksessen, sier Anita som aldri prater stort om seg selv – akkurat som ektemannen. 

– Jeg er ganske sikker på at Eirik ville savnet oppmerksomheten om den uteble. Han er ikke den som søker den, men han forstår at den er noe som hører til yrket, sier hun. 

Som støttespiller opp gjennom årene, merker hun godt at resultatene påvirker humøret. 

– I dårlige perioder kan han bli ganske sur og grinete, men det har hjulpet på de siste årene, sier Anita som har fått oppleve mye sammen med sin mann innen travet. 

– Den aller fineste turen jeg har vært med på, var nok VM i Frankrike. Det var veldig stas. Turen til Australia og New Zealand var også spesiell. Tidligere var jeg ofte med på travkjøringer. Nå er det sjelden. Jeg ser litt løp på Rikstoto Direkte, og har fått med meg de fleste store seirene hans live, sier hun. 

Gir tilbakemeldinger

De gangene hun har kommet med råd og tips, er mest til TV-biten. 

– Jeg har ingen kompetanse til å fortelle han noe om det å kjøre travløp, men om jeg synes han gir for lite i intervjuer, gir jeg klare tilbakemeldinger. Han er sjelden enig der og da, men jeg vet han tar det til seg etter hvert. Ansvaret overfor publikum og spillerne er viktig, og det vet han godt, sier Anita.

Sønnene Marius og Sondre vokste opp på tiden Eirik Høitomt ble større og større innen norsk travsport for hvert år som gikk. Da var det vanskelig å være to steder samtidig. 

– Det ble lite fotballkamper og foreldremøter på Eirik, men han har tatt det veldig igjen de siste årene og stiller opp så mye han kan, sier hun. 

Flyttingen til Tønsberg i 2003 kaller Anita ganske udramatisk. 

– Om vi ikke allerede hadde flyttet en gang fra Rogaland til Sørlandet, tviler jeg på at jeg hadde sagt ja. Nå hadde vi allerede flyttet en gang, så det gikk veldig bra. Vi var selvsagt usikre på hvordan det ville gå i den tøffe konkurransen på Østlandet, men det er jo ikke feil å si at det har gått over alle forventninger, sier Anita. 

Ville stå på egne ben

53-årige Eirik Høitomt ble født på Orre, der han tidlig fikk interesse for hesten gjennom sin far. Onkelen Svein A. var den første Høitomt til å bli landskjent, da han som amatør herjet i V6 med Barabella Shot i 1984 og 1985. Eirik kjørte sine første løp i 1985, men måtte vente til 1987 med å vinne sitt første løp bak Zmita Yankee Jeb. 

Han tok ut trenerlisens i 1989 og drev med stall på Forus og ute på Orre med hjelp av sin far og min onkel. Valgte å dra til Sørlandet da muligheten bød seg i 1990.

– Jeg tror ønsket om å stå enda mer på egne ben, var en av årsakene til at jeg gjorde det. 

I 1990 traff Eirik de to personene som kanskje har vært viktigst i hans vei til toppen av alle lister. Kona er selvsagt en av dem.

– Jeg kan takke henne for veldig mye. Hun holder orden på så mye. Hun både er og har vært en så viktig støtte på veien, jeg hadde aldri klart det uten henne, forteller Eirik. 

Tar det mer med ro

Vi blir med Eirik hjem etter en lunsjkjøring på Jarlsberg, der han kan pakke drakta i bagen og dra hjem rett over 16-tida denne onsdagen. 

– Jeg har roligere dager nå uten stallen, og får mye bedre mulighet til å være opplagt når jeg drar på kjøringer. Det er ikke det at jeg kun er på travkjøringer. Jeg hjelper til i stallen hos Marius, og kjører mye hurtig for andre. Men det er mye mindre stress nå. Det passer meg bra, og har vært viktig i den alderen jeg er nå, sier Høitomt. 

Tilbake til 1990 og flyttingen til Sørlandets travpark. Eirik har vært trener på Forus et år og også rukket et år i USA, der han lærte mye av sin ABC både av Søren Nordin og Per Henriksen. 

– Tiden i USA var viktig. Jeg kom tett på både Søren og Per. To veldig forskjellige personer, men begge med stor kunnskap. Jeg lærte mye om balansering og behandling som jeg har tatt med meg videre, sier Eirik og forteller at han virkelig måtte være frampå for å få mulighetene til å lære mest mulig i USA. 

– Per var en som ikke spurte for mye. Du måtte tilby deg og vise at du ville jobbe mye. Jeg var kommet for å lære, så jeg forsto direkte at her måtte jeg være frampå for å få kjøre hestene i trening å være tett på han. Vi fikk et veldig bra forhold, føler jeg. 

Øystein har vært viktig

Om kona Anita var viktig, legger han ikke skjul på at det å få Øystein Tjomsland på laget i 1990 var av uvurderlig betydning. 

– Det som sportslig kanskje har vært det viktigste på veien, er nok det vi startet på i Kristiansand sammen med Øystein. Vi utfylte hverandre med hans treningskunnskap og min kompetanse på balansering og behandling. Det er jeg sikker på har vært viktig for oss begge. Vi trente fram mange seiershester som vi dro over hele landet med. Slik fikk jeg innpass andre steder enn på Forus og Sørlandet, og det gjorde at Tønsberg og Jarlsberg ble neste stoppested i 2003, sier Eirik. 

Vi prater og ser samtidig travløp fra Solvalla og Åby denne onsdagskvelden. Mats E. Djuse holder unna for broren Mathias i et av de første løpene. 

– Det er imponerende å se en så ung kusk ha slik suksess. Han er god til å kjøre. Jeg liker å se travløp i andre land også. Se på kuskene jeg har kjennskap til, men også de nye kuskene og kjørestilene. Du merker fort at i Sverige bryr de seg mindre om hvor mye spilt en hest er. Den blir ofte svart opp av en mye mindre spilt hest, sier han. 

Sjokolade-forbud

Eirik sier han spiser det han vil, men han er ingen storspiser og har alltid hatt en god matchvekt. Noen uvaner røper han dog at han har. 

– Jeg er veldig glad i sjokolade, så nå har jeg gitt Anita forbud mot å ha det i skapet. 

En annen artig historie er da Anita fikk seg hund for rundt 10 år siden. Eirik involverte seg lite før den lille valpen kom inn dørene hjemme på Vear. Da var han solgt, og siden har Indi og Eirik vært uatskillelige.

– Han gjør alt med den hunden når han er hjemme og gir meg beskjeder om alt jeg må huske på til henne daglig når han ikke er hjemme.  Han er utvilsomt en dyrevenn, bedyrer Anita.

Moren overtok interessen

Hans far Erlend som døde i 2016, var naturligvis en stor fan av sin sønn og fulgte karrieren tett. Mamma Tove uttalte i et intervju for noen år siden, at hun overtok farens rolle da han døde.

– Tidligere så jeg nesten aldri et løp, men da Erlend døde bestemte jeg meg for å følge Eiriks karriere så tett som han gjorde det. Han misset aldri et løp og var umåtelig stolt av sønnen sin - akkurat som jeg er. Nå ser jeg alle løp på Rikstoto Direkte, og tar ofte turen til Forus om Eirik kjører løp der, sa hun den gang. 

Eirik er glad for at faren fikk med seg så mye av karrieren hans, og vet at han var veldig stolt av det han oppnådde. 

– Det var jo han som fikk meg interessert, så det er klart han har betydd mye. Både han og min mor støttet valgene mine tidlig og det var viktig. 

Passerte en annen legende

I dag driver han tett på sin sønn Marius Høitomts virksomhet i Tjølling og hjelper til flere dager i uka. 

– Marius har gjort det bra, og har en fin plass i Tjølling hvor jeg bidrar flere dager i uka. Vi har et godt samarbeid, sier Eirik. 

Nå har han passert Gunnar Eggen i antall seire. Eggen stoppet på 5546 seire, Høitomt tok seier nummer 5547. Han var en kusk og trener Høitomt fikk mye å gjøre med på tampen av hans karriere. 

– Det første inntrykket av Gunnar Eggen var hvor streng han var mot oss yngre kusker. Det var sikkert riktig, men han ga ikke noe gratis og visste å si fra. Forholdet ble bedre og bedre, og da Gunnar måtte avslutte kuskekarrieren kjørte jeg mye for han. Jeg fikk æren av å vinne derby med Makarov, noe som er en av mine største seire, forteller Eirik. 

Mannen som alle som opplevde han, kaller tidenes travkusk, fikk Høitomt aldri oppleve på nært hold under hans storhetstid. 

– Jeg er jo blitt fortalt mye om Ulf Thoresen av kolleger og min far og onkel, men møtte han kun helt på tampen av livet hans i noen løp. Da var han ikke den samme lenger, så jeg har ikke noen spesielle opplevelser med han. Triumfene hans over hele verden, verdensmesterskapene og måten han blir omtalt på er enormt. Jeg har aldri hatt noe ønske eller mål om å bli sammenlignet med han. Han var en kunstner og en ener, sier han. 

Helsa blir avgjørende

Hva tenker så tidenes travkusk målt i antall seire og landschampionater om veien videre. 

– Jeg ser ingen grunn til å gjøre ting annerledes enn hva jeg har gjort hittil. Det er en tøff bransje og det blir stadig færre løp, så jeg tar ingenting for gitt. Men har jeg like god helse som nå, ser jeg for meg å holde på i mange år til. Det er noe som gir meg veldig mye og det eneste jeg har drevet med. Jeg håper å ha mange gode år igjen innen travet. Jorma Kontio, Vidar Hop og mange andre viser jo at man kan kjøre på sitt beste nivå i en høyere alder enn min – bare helsa er god, avslutter Eirik Høitomt.

Se video: Eirik Høitomt – tidenes norske travkusk

Eirik Høitomt

• Alder: 53
• Født: Orre i Rogaland
• Bosted: Vear i Tønsberg
• Sivil status: Gift med Anita. Barna Marius (31) og Sondre (28).
• Antall seire: 5547
• Meritter: 14 landschampionater. Over 50 banechampionater. En reke klassiske triumfer og storløp.