Damenes største seier

Helen A. Johansson har for lengst lagt travkarrieren bak seg. Hun leverte inn travtrenerlisensen i 2004. Nå jobber hun for PricewaterhouseCoopers – verdens største nettverk av revisorer, advokater og rådgivere, men hun gjorde et kjapt comeback i Ahlsell Legends på Solvalla i fjor – hvor hun viste at hun fortsatt har kuskingen i blodet ved å bli nummer to med en lite betrodd hest.
- Det var fantastisk morsomt å være tilbake i sulkyen igjen. Jeg har allerede takket ja til å bli med i årets Ahlsell Legends, men jeg har ingen planer om å utvide comebacket, sier den blide, 52 år gamle kvinnen som er født i Vaggeryd og bosatt i Borås.

Mammaen var evneløs
Mammaen til Ina Scot, Lovina Grefgård, stod i trening hos Kjell P. Dahlström (Helens A. Johanssons eks-mann) og Helen A. Johansson. Noe stort talent var det definitivt ikke:
- Hun var utrolig snill og «gullig», men viste ikke talent i det hele tatt. Eierfamilien ønsket dog å bedekke henne og valgte Allen Hanover som pappa. Vi fikk avkommet, Ina Scot, inn på stallen da hun var halvannet år. Til å begynne med utmerket hun seg ikke, men som 2-åring begynte hun å vise tenner. Selv om hun var for langbeint og ujevnt muskelsatt, vant hun fire av åtte starter. Og hun ble femte i Svensk Uppfödningsløpning – det største 2-års-løpet i Sverige på den tiden. Da skjønte vi at vi kunne ha et skikkelig emne på stallen, minnes Helen A. Johansson.

Makeløs seiersrekke
Som 3-åring tapte Ina Scot sine første tre starter, men så var eventyret i gang for fullt: Fra 28. april 1992 til 7. mars 1994 vant Ina Scot 31 strake løp - ny verdensrekord i strake førsteplasser. Ikke var det skrotløp hun vant, heller. I porteføljen av storløpstriumfer finnes Färjestads Nordiska Treåringspris, Svenskt Travkriterium, Breeders’ Crown, Drottning Silvias Pokal, Stochampionatet, Svenskt Travderby, UETs Europaderby og Breeders’ Crown igjen. I 1994 tapte hun i årsdebuten hjemme på Mantorp, men i løpet av sesongen fikk hun med seg seieren i Forus Open og førsteplassen i St. Michel-løpet på Mikkeli travbane i Finland.

Prix d’Amerique
I slutten av januar 1995 skrev Helen A. Johansson historie. Hun ikke bare var den første kvinnelige kusken i Prix d’Amerique noensinne: Hun vant på første forsøk.
- I Prix de Belgique var Ina Scot dårlig, men jeg var likevel fast bestemt på å prøve meg i Prix d’Amerique. Dermed la jeg stort press på meg selv. Franskmennene syntes nesten det var uhørt at en kvinnelig kusk skulle kjøre verdens største løp! Jeg bestemte meg for å forberede meg grundig. Lørdagen før Prix d’Amerique fikk jeg verdifull info av travtrener Stig Engbergs sønn. Han gikk igjennom alt fra banens egenskaper til startprosedyrer, regler og hva jeg måtte passe på. Jeg var ett hundre prosent fokusert og slukte all info jeg fikk. Jeg var veldig nervøs på selve løpsdagen, men dramaet startet lenge før jeg kom meg ut i løpsbanen, minnes Helen A. Johansson.

Slapp ikke inn
Hendelsen hun sikter til er den som skjedde da hun skulle inn på Vincennes:
- Jeg stod der i jeans og jakke og hadde bagen med kuskedrakta i den ene hånda og pisken i den andre, men slapp ikke inn! Heldigvis stod Margareta Wallenius-Kleberg foran meg i køen. Hun sørget for at jeg slapp inn. Så var det å skifte og gjøre klar Ina Scot til varmingen. Hun fungerte fantastisk; varmet lysende! Men fortsatt hadde jeg ikke større ambisjoner enn å kjøre et løp som gjorde at jeg ikke skulle bli ledd av eller kritisert etterpå. Større ambisjoner hadde jeg ikke.

Løpet
- I løpet hadde jeg bestemt meg for å holde meg i nærheten av Joseph Verbeeck. Jeg visste at han var den beste startkusken på Vincennes og ville prøve å utnytte ham. Ina Scot og jeg var heldige som fikk ryggen på Vourasie og Veerbeck. Riktignok lå vi i rygg i tredjespor langt bak i feltet, men jeg følte meg likevel godt fornøyd med posisjonen. I ettertid har jeg sett at jeg hadde flust av muligheter til å angripe – og at jeg skulle kjørt tidligere – men som sagt var jeg mest opptatt av å kjøre et løp jeg ikke kunne klandres for etterpå…

- Vel inne på oppløpet styrte jeg i angrep. Oppløpet på Vincennes er ikke så langt, og jeg fryktet at vi ville få for langt fram, men på målstreken skjønte jeg at vi var fremst, men jeg torde ikke juble; løftet bare litt på den ene hånda. Selv om jeg innerst inne visste at vi var først på målstreken, så kom tvilen: Var målstreken likevel et annet sted? Hadde jeg gjort noe galt som jeg kunne bli tatt for? Hadde jeg virkelig vunnet Prix d’Amerique…? Tankene var mange, men den boblende gleden var ikke der. Bare lettelse over at jeg hadde nådd målet mitt: Gjennomført Prix d’Amerique på en bra og klanderfri måte…

- Så proklamerte løpslederen at seieren var min, og jubelen kunne slippes løs. Ina Scot vant løpet på kilometertiden 1.14,7v/2700 meter og ga mer enn 28 ganger innsatsen tilbake i vinnerspillet. De mannlige Prix d’Amerique-kuskene kom en etter en og gratulerte. Jeg var spent på om de var sure, men det var de slett ikke. Jeg sov ikke mange minuttene fra søndag til mandag. Opplevelsen på restauranten i Paris – da ukjente franske damer på nabobordene jublet og viste V-tegn – gjorde sterkt inntrykk. Jeg vant nok på mange måter for kvinnene den dagen i Paris. Jeg var jo en av de første kvinnelige travtrenerne i Sverige og fikk ikke mye gratis. Jeg følte at jeg umiddelbart ble godtatt og respektert av store navn som Stig H. Johansson og Olle Goop, men det var nok mange som ikke likte at det skulle kvinner inn i svensk travsport. Slik er det heldigvis ikke i dag. Det er en helt annen verden i dag, sier Helen A. Johansson. Når det gjelder Ina Scot, så døde hun 21. desember i fjor. Hun vant totalt 54 løp og sprang inn mer enn 20 millioner svenske kroner.

Det var oppstyr etter Helen A. Johansson sin seier i Prix d'Amerique.

Skal til Paris
Helen A. Johansson har fått sitt eget løp i Frankrike. Og hun har en egen pris som deles ut på hestegallaen i Sverige. Søndag er hun på plass på Vincennes for å følge årets Prix d’Amerique.
- Jeg gleder meg veldig, og jeg synes det er flott å ha to skandinaviske representanter å heie på. Både Maharajah og Yarrah Boko er fantastiske travere, og jeg håper en av dem kjemper helt i toppen. Yarrah Boko er en «underbar» traver, avrunder Helen A. Johansson og ønsker kretsen rundt Norges håp lykke til.